- Dramatisk for kornbrukene

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Nye tall fra budsjettnemnda for jordbruket viser at mange kornbønder kan tape på driften.

Mandag la budsjettnemnda frem nye tall for den økonomiske situasjonen i norsk jordbruk. De viser at inntektsveksten i næringa har vært noe svakere enn tidligere beregnet. Inntektsavstanden til andre grupper er urovekkende stor.

Tjener langt mindre enn andre grupper

Regnskapstall fra 850 norske gårdsbruk(referansebruk) gjør det mulig å si noe om inntektsnivået i de ulike produksjonsformene i næringa.

Årets beregninger viser at inntektsavstanden til andre grupper i samfunnet fortsatt er stor.

  • I 2013 anslås gjennomsnittsinntekten til en lønnstaker i Norge  til 488.800 kroner.
  • Ingen produksjonsformer i landbruket vil gi en gjennomsnittsinntekt høyere enn 400.000 kroner per årsverk.
  • Inntekta pr. årsverk for et gjennomsnittlig melkebruk er i overkant av 300.000 kr og for sau 240.000 kr.

- Det lave inntektsnivået er den største utfordringen for å øke norsk matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Store forskjeller

Bønder som driver med melk storfe og sau, ligger an til å få noe sterkere inntektsvekst fra 2011 til 2013 enn næringa som helhet. En høyere produksjon enn markedet etterspør vil gi egg- og svinebøndene en kraftig inntektsreduksjon i 2013. Kornbøndene opplever en inntektsnedgang i perioden, og dårligst er inntektene for de minste kornbrukene (233 dekar). I 2012 og 2013 vil de få et negativt vederlag til arbeid og egenkaptial. Det betyr at de går med tap.

- Økonomien i kornproduksjonen er dramatisk dårlig. Korn må få et sterkt fokus i jordbruksoppgjøret denne våren, sier Nils T. Bjørke.

Inntektsutvikling

Dette viser sektorregnskapet for jordbruket (totalkalkylens normaliserte regnskap):

  • Jordbruket hadde en inntektsnedgang fra 2010 til 2011 på 1900 kroner pr. årsverk. Fra 2011 til 2012 økte inntektene med 30.000 kroner. 6.100 kroner av dette spises opp med økt trygdeavgift.
  • Inntektsutvikling for disse to årene er 4.600 kroner svakere enn beregnet av budsjettnemnda i fjor. Årsaken er sterkere kostnadsvekst. Det ble blant annet brukt mer kraftfòr i storfeproduksjonen på grunn av lave og dårlige grovforavlinger i 2011. I tillegg har energikostnadene til bonden steget mer enn man anslo i fjor.
  • Prognosen gir en inntektsvekst for bonden på 5.300 kroner pr. årsverk fra 2012 til 2013. Dette er noe lavere enn forutsatt i jordbruksoppgjøret i fjor, og skyldes bl,.a svikt i etterspørselen etter svinekjøtt.

- Totalkalkylen viser at jordbrukets inntektsutvikling er svakere enn for andre grupper, sier Nils T. Bjørke. Tallenes tale er klar, nå ser jeg fram til at årets jordbruksoppgjør der regjeringa må svare på disse utfordringene.

Fakta: Budsjettnemnda for jordbruket består av representanter fra både næringa og myndigheter, og kartlegger hvert år status og utvikling i landbruksnæringen. Tallmaterialet, som ble lagt frem mandag, vil danne grunnlaget for jordbruksforhandlingene.

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere