Norges Bondelag var partshjelper i saken sammen med NORSKOG og Norges Skogeierforbund.

Lagmannsretten hadde utmålt erstatning basert på 2,5 prosent kapitaliseringsrente. Ved ekspropriasjon av landbruksarealer har det vært fast praksis at man benytter samme rentesats som personskadesaker. Det har likevel vært uavklart hvilken rente som skal benyttes ved ekspropriasjon av fast eiendom, etter at rentesatsen for personskadesakene ble nedjustert til 2,5 prosent ved forskrift i 2022.  

Valget av kapitaliseringsrentesats har stor økonomisk betydning for grunneiere som utsettes for ekspropriasjon. Norges Bondelag mener at 2,5 prosent riktig nivå i landbruket, ettersom denne satsen gjenspeiler det lave realavkastningsnivået i landbruksnæringen.

- Rentesatsen må stå på 2,5 prosent for å oppfylle kravet i Grunnloven § 105 om full erstatning ved avståelse av fast eiendom. Etter vårt syn gir rentesatsen et mer korrekt bilde av avkastningen i landbruket enn dagens standardrente på 4 prosent, sier Erlend Stabell Daling som er avdelingssjef og advokat ved Regnskap og juridisk service i Bondelaget.

 Høyesterett uttaler at det ikke nødvendigvis er slik at det alltid «… skal anvendes identisk kapitaliseringsrente ved personskadeerstatning og ekspropriasjonserstatning». Dette må ifølge Høyesterett bero på en vurdering av grunneiers tilpasningsplikt, altså spørsmålet om hvilken realavkastning grunneier kan forventes å oppnå når erstatningen reinvesteres.

Ny behandling

Høyesterett mente at lagmannsretten ikke hadde foretatt en tilstrekkelig vurdering av grunneiernes tilpasningsplikt og opphevet derfor lagmannsrettens overskjønn. Det betyr at saken sendes tilbake til lagmannsretten for ny behandling. 

- At Høyesterett mener at realavkastningen i landbruket ikke er tilstrekkelig opplyst til at de kan fastsette kapitaliseringsrenten ved ekspropriasjon. Det er derfor nødvendig men den ny runde i lagmannsretten for å belyse dette nærmere, sier Daling.

Bedre belyst

Han forteller at det er synd for grunneierne at de ikke blir ferdig med saken nå.

- Men samtidig kan det være positivt at vi får belyst realavkastningen nærmere, slik at det blir satt en realrente som er i samsvar med den reelle avkastningen i landbruket. Slik det har vært en del år nå, er det vårt syn at grunneierne ikke har fått full erstatning ved ekspropriasjon, sier Daling.

I saken fremla grunneierne og partshjelperne sakkyndige rapporter som viser hvilket avkastningsnivå som realistisk sett kan forventes i landbruksnæringen. Høyesterett viser til at rapportene belyser forhold som kan ha betydning for grunneiers tilpasningsplikt. Høyesterett har imidlertid ikke grunnlag for å vurdere dette nærmere uten at lagmannsretten først har tatt stilling til spørsmålet.

Norges Bondelag kan ikke se at Høyesterett legger noen føringer for lagmannsrettens vurdering når kapitaliseringsrenten skal vurderes på nytt. Det betyr at lagmannsretten står fritt til å vurdere grunneiernes muligheter til å begrense tapet ved reinvesteringer.