PU-ORDNINGEN FOR MELK
Prisutjevningsordningen for melk sikrer at melkebonden i distriktene som ikke har tilgang på de store markedene for drikkemelk i store befolkningssentre, også får omsatt sin melk – til samme pris. Dette er, sammen med kvoteordningen med 14 produksjonsregioner, det kraftigste verktøyet for å sikre melkeproduksjon i hele landet.

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at de vil gradvis fase ut de konkurransepolitiske tiltakene fra prisutjevningsordningen for melk (PU-ordningen). Torsdag kom rapporten «Utredning av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk» fra Landbruksdirektoratet, som med bistand fra Konkurransetilsynet har evaluert disse tiltakene.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, er opptatt av å bevare konkurransen, men er enig med rapporten om at målene for konkurransen må defineres.

– Vi trenger konkurranse om norsk melk og generelt i det norske markedet. I mange tilfeller vil alternativet være import. Vi mener imidlertid det er helt avgjørende å vurdere hva som faktisk er målene for konkurransens rolle i meierimarkedet, slik Landbruksdirektoratet påpeker, sier han, og minner om at konkurransen om melka er sterkest i de mest melketette områdene.

Det særskilte distribusjonstilskuddet er blant tiltakene som er evaluert.

– Vi merker oss at rapporten stiller mange spørsmål ved dette tiltaket. Rapporten understreker det vi har ment lenge, nemlig at distribusjonstilskuddet er langt på overtid og må avvikles så raskt som mulig, sier Gimming.

Like konkurransevilkår

Gimming viser til det viktige hensynet om å sikre like konkurransevilkår for meieriene som deltar i ordningenLeder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming (foto: Erik Thallaug). Mens samvirket Tine er den klart største aktøren i befolkningstynne områder, kan andre aktører tillate seg å konsentrere seg om de mest attraktive markedene. Gimming mener det kan påvirke Tines rolle og deres samfunnsoppdrag om et landbruk over hele landet.

– Samvirkeorganisering skal sikre bonden en større andel av verdiskapinga på produktene fra landbruket. Norske melkebønder er Tines eiere og det er viktig at de ikke får dårligere vilkår enn andre eiere.

De konkurransepolitiske tiltakene som er evaluert har vært finansiert gjennom PU-ordningen siden 2007.

– Vi ser at det ikke er tilkommet nye store aktører etter 2007, men det er stadig flere lokale foredlere. De gir betydelige bidrag til produktmangfold og innovasjon, uten å ta del i de konkurransepolitiske tiltakene, påpeker Gimming.

PU-ordningen og tiltakene har ulike formål

Bondelagslederen understreker at PU-ordningen for melk sikrer melkeproduksjon i hele landet, og har et annet formål enn de konkurransepolitiske tiltakene.

– Rapporten er også innom formålet med PU-ordningen generelt i forbindelse med at finansieringen av tiltakene. Den går klart utenfor sitt mandat ved å anbefale en endring av formålet til hele PU-ordningen. Det mener vi er uheldig, sier Gimming. 

Regjeringen har sendt rapporten ut på høring med høringsfrist 27. januar 2023. Gimming forteller at Bondelaget har etterlyst nye vurderinger rundt dette siden våren 2020, og har også deltatt i referansegruppa i arbeidet.

– Vi har ventet lenge på denne rapporten. Arbeidet i referansegruppa har vært krevende og nå starter et veldig viktig arbeid fram mot høringen og nytt PU-år fra 1. juli, avslutter Gimming.