Disse stiller til valg i styret i Norges Bondelag

Bjørn Gimming, leder, Østfold

Bjørn Gimming har vært bonde siden 2002 og driver med ammeku, korn og skog i Halden.

- Jeg stiller til valg fordi jeg mener jeg kan gjøre en jobb på vegne av medlemmene i bondelaget. Jeg har lang erfaring som tillitsvalgt på alle nivåer i organisasjonen,  og bred kunnskap om næringa, som jeg kan bruke til å oppnå resultater for næringa vår, sier han.

Gimming sier det er mange saker som kommer til å bli viktig framover.

- Nå skal vi vedta et nytt næringspolitisk program på årsmøtet. Det vil være grunnlaget for mitt og bondelagets arbeid i åra som kommer. Jordbruksoppgjør, ny dyrevelferdsmelding, marked- og verdikjedespørsmål og Stortingsvalget i 2025 vil prege arbeidet i det neste året, sier han.

- Jeg gleder meg til et nytt arbeidsår hvor vi i felleskap skal oppnå nye resultater for bonden og medlemmene i bondelaget, sier han.

Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder, Vestland

Bodhild Fjelltveit har gård på Fjelltveit rett utenfor Bergen, og driver med sau. Hun har vært bonde siden 2010.

- Jeg mener at jeg fortsatt har mer å bidra med i de ulike sakene vi til enhver tid jobber med i Bondelaget - både politisk, men også organisasjonsmessig. Kontinuiteten og historikken har jeg med meg som en styrke, sier hun.

- At bønder med ulike produksjoner sitter rundt styrebordet i landbruket sitt største faglag tror jeg er avgjørende for å få til gode resultater, og der tror jeg at jeg med min produksjon har mye å bidra med, legger hun til.

Fjelltveit sier hovedprioriteringen er å få tettet inntektsgapet mot sammenligningsgruppa.

- Det mener jeg er den viktigste saken for Bondelaget å jobbe med, og den kommer (selvsagt) ledelsen også til å prioritere høyest, sier hun.

Hun sier det er mange saker som vi vet kommer fremover som påvirker inntektsmulighetene og rammevilkårene for norske bønder.

- Ny dyrevelferdsmelding,  gjødselbruks- og gjødselvareforskriften er noe av det vi vet kommer det neste arbeidsåret, og det må selvsagt prioriteres både av ledelsen og av organisasjonen for å få landa dette på best mulig måte for næringa, sier hun.

- Av andre saker, som ikke først og fremst dreier seg om politikk, vil jeg prioritere å fortsette og bygge Bondelaget. Samhold tror jeg er nøkkelen til suksess i alt vi driver med, og det kommer ikke av seg selv - det krever at hele Bondelaget er i sving, lytter til hverandre og har gode, demokratiske prosesser.

Jeg er ydmyk for at valgkomitéen har innstilt på meg til 1.nestledervervet, og gleder meg til årsmøtet, avslutter hun.

Erlend Fiksum, 2. nestleder, Trøndelag

Erlend Fiksum har vært bonde siden 2001 og driver med melk, storfekjøtt og skog i Grong i Trøndelag.

- Å få være en del av styret i Norges Bondelag er spennende og lærerikt. Etter 1 år som fast møtende varamedlem har jeg fått innsikt i hva vervet innebærer, og mener jeg kan være med å bidra i det videre arbeidet for å utvikle landbruket i det jeg mener er riktig retning, sier Fiskum.

Han sier at man må prioritere ordningene som gjør det mulig å opprettholde en levende matproduksjon i hele landet.

- Den landbrukspolitiske diskusjonen har de siste årene vært sterkt preget av pandemi, ekstremvær, og ikke minst internasjonal ustabilitet. Dette har begrenset muligheten til å videreutvikle de grunnleggende strukturene i landbrukspolitikken. Jeg mener det er viktigere enn noen gang å bygge kunnskap og forståelse om verdien av helheten i norsk matproduksjon, sier han.

Han mener den unike bredden og mangfoldet i landbruket som er vår styrke, npr det gjelder geografi, struktur og produksjon.

- Alle er vi gjensidig avhengig av hverandre. Dessverre ser vi nå en tendens til at vi settes opp mot hverandre. Det er en utvikling som bekymrer meg. Skal vi nå målet om økt selvforsyning må det til en vesentlig styrking, avslutter han.

Trond Bjørkås, styremedlem, Nordland

 Trond Bjørkås har vært bonde siden omlag 2013/14 og driver med oppfôring av storfe og grovfôr på Vefsen i Nordland.

Hvorfor ønsker du å stille til valg?

 - Det virker som et givende og utfordrende verv, der jeg får utløp for mitt engasjement for landbruk. Dessuten ønsker jeg å være med å påvirke rammevilkårene for en samlet landbruksnæring til det bedre både i dag og for neste generasjon, sier Bjørkås.

Bjørkås brenner for mye innen norsk landbruk, og har flere saker han mener blir viktig framover.

- Først og fremst at inntektsmulighetene blir bedre. Da må markedet balanseres godt. Men også alle de andre rammevilkårene som næringen er avhengig av, forteller han.

Videre mener han at investeringsvirkemidlene må styrkes for at hele landet skal klare å fornye driftsapparatet og tilpasse seg dagens og morgensdagens regelverk.

- Ellers er gode vilkår for et landbruk i hele landet viktig, samt at vi må løfte rekrutteringen. Dette må på plass for at vi skal klare målet om økt norsk matproduksjon og selvforsyning, avslutter han.

Thor Johannes Rogneby, styremedlem, Innlandet, FK

Thor Johannes Rogneby har vært bonde siden 1998. Han driver med korn, industripoteter og slaktegris i Østre Toten kommune.

- Jeg stiller til valg som Felleskjøpet Agri sin representant inn i styret. FK Agri er markedsreulator på korn og har derfor en fast plass i styret, sier han.

Han har flere prioriterte saker, men ønsker å nevne følgende:

- Mine prioriterte saker er korn-kraftforpolitikken, planteproduksjon og få til en positivitet i næringa, forteller han.

Åse Sundvor, styremedlem, Innlandet

Åse Sundvor bor i Romedal i Stange kommune. Hun har vært bonde siden 2013 og driver med korn, slaktekylling og skog.

- Jeg ønsker å kunne være med og påvirke morgendagens forhold for den Norske bonden. Både bidra til å formidle bondens behov og situasjon, men også å legge til rette slik at nye krav og ordninger bidrar til bondenytte og økt Norsk matproduksjon, sier hun.

Det er flere saker som hun synes er viktige, men hun nevner noen hun mener bør prioriteres.

- Bedre bondens rammevilkår og inntektsmuligheter, øke forståelsen hos forbrukeren for hvordan matproduksjon skjer og fortsette å bygge Bondelaget, sier hun.

Even Skårberg Aarnes, 1. vara, Telemark

Even Skåberg Aarnes har vært bonde siden 2022 i Telemark og holder på med epler, moreller, korn og skog. Han er vokst opp på gård og deltatt aktivt i produksjon hele livet.

Aarnes forteller at han stiller til valg fordi han synes politsk arbeid er interessant og noe som er ekstremt viktig for jorbduket som helhet.

- Å få muligheten til å jobbe for bonden oppleves veldig meningsfullt, og Bondelaget er den beste arenaen for nettopp det. I tillegg tror jeg min bakgrunn fra media og politikk, samt daglig virke som fruktbonde, gjør at jeg kan bringe til torgs interessante perspektiver som vil utfylle diskusjonene i styret, forteller han.

Han sier videre at å fortsette kampen for bondens inntekt vil alltid være det viktigste. Bedre lønnsomhet for bonden er en forutsetning for å øke sjølforsyninga, øke beredskapen, kutte utslipp og beholde et levende jordbruk over hele landet.

- Ellers er det viktig å fortsette jobben med å gjøre landbrukspolitikk relevant for folk flest. Bonden kan lage sin egen mat, og vil klare seg bra om det blir krise - det er resten av befolkninga som vil slite - og det må vi fortelle om, sier han.

I tillegg nevner blir det viktig å jobbe for å holde jordbruket samla, på tvers av produksjoner og geografi.

- Vi må anerkjenne de ulike utfordringene ulike bønder møter, og skape forståelse for dette blant folk, men også internt i jordbruket. Ingen er tjent med intern krangling, forsetter han.

Avslutningsvis ønsker han å formidle at han er svært motivert for å gjøre en jobb for Bondelaget, og han håper årsmøtet gir han tillit.

Sven Martin Håland, 2. vara, Rogaland

Sven Martin Håland har vært bonde siden 2005 og melkebonde siden 2010. Han har tidligere drevet med sau og mink.

- Min motivasjon for å bidra i styret er å sikre best mulig vilkår for den norske bonden. Landbruk er en politisk næring hvor det er opp til Bondelaget som dominerende faglag å skape det politiske mulighetsrommet vi trenger for å sikre økonomisk jamstilte bønder, og best mulig velferd for den enkelte bonde og medlem, sier han.

Han mener Bondelaget skal være den foretrukne part for staten å forhandle med, og at prioriteringer skal i størst mulig grad reflekteres i den til enhver tids sittende regjerings politikk. 

Håland sier han prioriterer etter nødvendighet, instruks og muligheter som finnes eller må skapes.

- Mange bønder opplever økonomien som dårlig i landbruket, og mange legger ned. Jeg vil bidra det jeg kan for å skape optimisme og fremtidstro. Politisk velvilje forutsetter et aktivt landbruk i hele landet.  Medlemmer har i svar på questback uttrykt ønske om en tydeligere linje, mer fokus på bondens økonomi, og klarerere kommunikasjon. At de på toppen lytter til og tar medlemmene mer på alvor ved innspill og tilbakemeldinger. Jeg vil lytte til grasrota og jobbe for at den enkelte medlem får maksimalt igjen for kontingenten, sier han.

- Jeg har engasjert meg i jordvern, ugras, rettigheter i møte med byråkratiet, og sonepolitikk, men har markert meg sterkest i kampen for rett tallgrunnlag og en jamstilt norsk bonde. Det et min mening at vi bør utnytte alle muligheter som finnes for å revidere tallgrunnlaget til høsten. Jeg vil jobbe for at Norges Bondelags prioriteringer blir grundig forankret i diskusjoner og debatter knyttet til kommende stortingsvalg. Jeg ønsker å skape fremtidstro og vil jobbe for bedret økonomi for bonden, sier han.

- Politisk handlingsrom er ikke noe som bare finnes. Det skapes, avslutter han.

Ane Hjetland Holt, 3. vara, Vestfold

Ane Hjetland Holt har vært aktiv i drifta på fulltid siden våren 2024. Hun driver med grønnsaker, korn, epler og blomster i Stokke kommune.

- Jeg er vokst opp på et melkebruk og har vært med i drifta gjennom oppveksten. Fra 2014 har jeg vært aktiv på deltid i Brødrene Freberg DA som produserer grønnsaker, korn, epler og blomster, sier hun.

- Jeg stiller til valg da jeg ønsker å være med på å øke selvforsyningsgraden i landet, samt opprettholde et levende landbruk i hele landet, fortsetter hun.

Det er flere ting som opptar henne når det kommer til norsk landbruk.

- Overordna er jeg opptatt av produksjon i hele landet, men jeg ser et ekstra potensiale for økt vekst innen grøntnæringa og vil jobbe for at norskandelen øker på grøntsida, avslutter hun.

Karl Fredrik Okkenhaug, ordfører, Trøndelag

Karl Fredrik Okkenhaug har vært bonde siden 1993. På gården hans ved Tynes Nedre i Levanger produserer han melk, storfekjøtt og korn.

Bente Gro Milwertz Slettebø, varaordfører, Rogaland

Bente Gro M. Slettebø overtok gården nyttår 2001/2002. Jeg fortsatte i jobben som sykepleier noen år til, før jeg var hjemme fullt på gården fra 2004. På gården i Bjerkreim driver hun med melk og sau.

- Jeg synes det er en ære å bli spurt. Etter å ha vært tillitsvalgt siden 2008 kjenner jeg organisasjonen godt, og jeg synes jeg er kjempeheldig som har fått tillit til å inneha varaordførervervet. Jeg har sagt ja fordi jeg er motivert til et år til om årsmøtet ønsker det, sier hun.

- Med tanke på saker er min hovedoppgave å bidra til at organisasjonen sine store møter blir avholdt på en god og ryddig måte. Ordførerkollegiet skal i løpet av året ivareta årsmøtet sine interesser. Sakene blir avgjort i felleskapet.

Samtidig sier hun at det er flere områder som peker seg ut.

-  Inntekt på nivå med andre, velferdsordninger, landbruk over hele landet og lausdriftskravet i mål uten å miste flere kollegaer som er de store for meg, sier hun.

- Helt personlig er også saker om de tre rogalandskommunene i kornsone 3. Den saken håper jeg inderlig vil bli løst en dag. De hører til under grovfôrbetegnelsen med 50% areal som kun kan høstes av dyr, som da trenger vinterfôr fra resten. Selv om det er vanskelig nok med 3 meter regn. Er korn umulig - inntektsmulighetene reduserte på det området, avslutter hun.