- Vi bønder har bærekraft i ryggraden. Vi lever av naturen og det å ta vare på naturen er på en måte vår investering for oss sjøl og framtidige generasjoner. Det ligger i DNA`et vårt at vi skal ta vare på gården og jorda i bedre stand enn da vi tok over, sa Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, da hun ønsket velkommen.

Hjørnegård vektla at det ikke nytter å se på en faktor i miljøregnskapet. Hun oppfordret til å diskutere bærekraft på tvers og tenke bærekraft i en helhet.

- For samtidig som vi skal redde Oslofjorden skal vi sikre matforsyninga i dette landet. Vi skal sikre at vi har god nok matberedskap. Vi skal sikre og sørge for at vi forvalter disse knappe matproduksjonsressursene vi har i dette landet på en riktig måte også for å unngå å legge for mye press på import og produksjon i andre land, sa Sigrid Hjørnegård.

Se  hele sendingen fra frokostseminaret HER

Matproduksjon på den internasjonale agendaen

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) var glad for at matproduksjon nå var løftet opp på et den internasjonaleagendaen selv om bakteppet er tragisk med krigen i Ukraina. Hun understreket også at alle tre bærekraftsmålene; sosial, økonomisk og miljø,  er viktige og må ses i sammenheng.

- Bærekraften i matproduksjon er noe vi diskuterer mye i regjering og som det er eierskap til på tvers av de ulike fagdepartementene. Jeg har ansvaret for utviklingspolitikken, men det jeg gjør henger også sammenheng med norsk matproduksjon, sa Tvinnereim.

Utviklingsministeren mente det har vært et paradigmeskifte i forståelsen av matsektoren og sa hun ser et internasjonalt oppgjør med det blinde fokuset på liberalisering og globalisering, ikke minst når det gjelder handel av mat.

- I Davos satte de matsikkerhet høyt på agendaen og de diskuterte også hvordan den geopolitiske situasjonen i verden nå gjør at vi er nødt til å tenke annerledes når det gjelder forsyningslinjer og når det gjelder beredskap, sa utviklingsminister Tvinnereim.

Matproduksjon er god beredskap

1.nestleder i Norges Bondelag, Egil Chr. Hoen, sa i sitt innlegg at som andre næringer må også landbruket svare for hvordan vi skal være med å nå FNs 17bærekraftsmål.

-  Vi mener at norsk matproduksjon er en del av løsningen for å oppfylle bærekraftsmålene og vi jobber stadig med å forbedre oss. Et norsk landbruk som er miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig er god beredskap. For deg som kjøper maten så mener vi det er viktig å tenke lokal matproduksjon for å ivareta matberedskap, sa Hoen.

Hoen sa at noen av det viktigste for å få bedre matvareberedskap er å øke selvforsyningsgraden og ha et aktivt landbruk over hele landet.

- Da  får vi brukt det naturlige ressursgrunnlaget der det er, og å jobbe for en bærekraftig bondeøkonomi og den sosiale bærekraften, sa Hoen. 

Bærekraft handler om å balanser ofte motstridene hensyn

Divisjonsdirektør i NIBIO Matproduksjon og samfunn, Audun Korsæth, minnet om at bærekraft har en tidsdimensjon og er ikke et øyeblikksbilde slik man kan få forståelsen av innimellom.

- Bærekraft handler om å balansere ofte motstridene hensyn, og i sin ytterste konsekvens må vitenskapen gi opp fordi da er det politikk. Det er en avveining som bare kan gjøres politisk. En kan ikke bruke vitenskapen til å si at noe er bedre enn noen annet når en skal ta inn mange faktorer, sa Audun Korsæth.

Han vektla at bærekraft krever langsiktighet, helhetsforståelse og styring. Korsæth var også innom at Nordisk Ministerråd skal oppdatere ernæringsrådene der både helse og bærekraft skal vurderes samlet. Både Korsæth og Arne Bardalen, også fra NIBIO, skulle være med å lage vitenskapelige artikler om bærekraft, som igjen skulle gi grunnlaget for de nye kostrådene, men begge valgte til slutt å trekke seg. Noe av årsaken var lite fokus på norske og nordiske forhold.

- Miljømessig bærekraft skal integreres, det er veldig vagt formulert hvilke vurderinger rundt sosial og økonomisk bærekraft så i praksis blir også det stemoderlig behandlet i prosessen. Det blir for så vidt det miljømessige også fordi man bare plukker ut noen få miljøfaktorer når en skal gjøre analysen, sa Korsæth.

 

 

 

Forbrukeren vil ha norsk mat

- Vi er opptatt av bærekraft, samtidig vet vi at vi har ikke vetorett på hva som er bærekraftige løsninger. Vi kommer ikke videre uten å ha med oss forbrukerne som skal kjøpe og spise den bærekraftige maten som vi gjerne vil produsere på norske ressurser over hele landet. Derfor må vi tenke i hop og det er målet med denne halvannen timen, sa Sigrid Hjørnegård da hun ønsket velkommen til seminaret

Forbrukerforsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO, pekte på at holdningene til forbrukerne har endret seg spesielt siden pandemien. De har blitt mer opptatt av og bevisst på behovet for en matproduksjon og beredskap. En undersøkelse fra 2021 viste at to av tre la mer vekt på at maten de kjøpte var produsert i Norge etter utbruddet av Covid-19. 73 prosent mente vi burde øke eller opprettholde produksjonen av kjøtt for å ivareta leveringssikkerhet, selvforsyning og beredskap. 82 prosent var helt eller delvis enig i at vi bør spise mer lokalprodusert mat. Enda flere, 83 prosent, sa det samme om melk og meieriprodukter.

Hva gjenkjenner forbrukeren bekymringer og matvalg, svarte hun:

- Det er mye helse, etikk og moral på tallerken nå.

Om forbrukeren er i endring. Tja, si de. En fersk undersøkelse viser at 96 prosent av nordmenn spiser kjøtt, dette tallet har vært omtrent uendret de siste 10-15 årene.  Tall fra Norske Spisefakta 2022, viser at 89 prosent oppgir at de er altetende (spiser kjøtt og fisk), mens 7 prosent er fleksitarianere det vil si at de spiser kjøtt bare sporadisk. Det er altså bare 4 prosent som aldri spiser kjøtt. Hun kunne også fortelle at unge oppgir at de er mye mer interessert i vegetarmat enn eldre, men samtidig spiser de unge mye mer kjøtt enn de eldre.

Seminaret ble avsluttet med en samtale med forbrukerforskeren, Egil Hoen i Bondelaget og Ingrid Kleiva Møller, fagsjef i Fremtiden i våre hender. Møller framhevet at organisasjonen ikke er imot kjøtt, men at de ønsker redusert kjøttforbruk og mer satsing på norsk produksjon av frukt og grønt.