Det strammer seg til i forhandlingene mellom staten og jordbruket. Her fra pressekonferansen da jordbruket la frem sitt krav i slutten av april. Foto: Martine Kongerud.

Siden fredag har Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sittet i forhandlinger med staten om hvordan rammevilkårene til jordbruket skal se ut det kommende året.

Kravet fra bøndene er på 1,97 milliarder kroner, mens staten har tilbudt 1,02 milliarder kroner.

LES OGSÅ: - Bedre utgangspunkt 

Partene har likt syn på hvilke områder det bør satses på, men det er fortsatt stor avstand når det gjelder størrelsen på totalramma. Spesielt gjelder det hvor mye penger som skal tilføres næringa over statsbudsjettet. Jordbruket har bedt om at overføringene økes med 1,1 milliarder, staten har tilbudt 390 millioner.

- Det er gjennom budsjettmidlene det er mulig å drive en aktiv landbrukspolitikk. Det er disse midlene som blant annet gjør det mulig å opprettholde strukturen med små og store gårdsbruk over hele landet. Det er også gjennom budsjettmidler det er mulig å legge til rette for å øke den norske matproduksjonen, sier jordbrukets forhandlingsleder Nils T. Bjørke.

LES OGSÅ: Hvorfor er jordbruksoppgjøret viktig?

Forhandlingene ble åpnet med en prosedyregjennomgang hvor man ved å gå gjennom kravdokumentet og tilbudet utdypet ulike ståsted og klargjorde posisjoner. Søndag ble det gjennomført et første formannsmøte hvor Bjørke, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlaget Merete Fururberg og statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell, deltok.

Formannsmøtene fortsatte mandag, og i dag blir det blant annet diskutert skisser til protokoller på enkelte forhandlingsområder.