Les resolusjon fra årsmøtet: Beredt i en urolig verden

Les uttale før stortingsvalget 2025 - et framtidsvalg for beredskap og matproduksjon

 

Beredt i en urolig verden

I en urolig verden er matsuverenitet og alle lands rett og plikt til å produsere mat for egen befolkning viktigere enn noensinne. Det er noe av det viktigste vi kan bidra med for internasjonal solidaritet. Det har blitt tydelig for stadig flere at veien til økt matsikkerhet i større grad går gjennom å ta vare på egen matproduksjon. Når kriser rammer og forsyningslinjer blir brutt, må vi ha en beredskap for å sikre mat til egen befolkning. Landbruk og matproduksjon er i en særstilling, og vi må bevare og videreutvikle de verktøyene som gir rom for en politikk for økt sjølforsyning og matberedskap. Det trengs for å produsere nok og trygg mat tilpasset befolkningens behov og etterspørsel, basert på norske ressurser. Vi skal stå opp for og styrke det importvernet vi har, og som er forankret i internasjonale avtaler.

Den viktigste faktoren for å ha matberedskap i krisetider er den matproduksjonen som i fredstid opprettholder volumet, kompetansen, fagmiljøet og jordressursene. Matproduksjon og den aktive bonden må prioriteres foran annen arealbruk, som omdisponering og nedbygging av areal. Beitebruk og matproduksjon på disse arealene må sikres i hele landet. Rovviltforliket må overholdes! Investeringsmidlene må økes for å gi muligheter for å fornye driftsapparatet, opprettholde produksjon og driftsøkonomi. Vi trenger produksjonsmiljøer og foredling over hele landet. Å ha bondeeide samvirker som markedsregulatorer med mottaksplikt og foredling er avgjørende for at det drives landbruk og matproduksjon, fra Agder i sør til Finnmark i nord.

Landbruk over hele landet er en forutsetning for sikker matforsyning. Korte forsyningskjeder og lokale verdikjeder er god beredskap, det må også tas hensyn til ved offentlig innkjøp. I en krisesituasjon og ekstremvær kan infrastruktur bli ødelagt og gjøre transport av matvarer til og fra de enkelte regionene vanskelig. Robuste produsentmiljø, god økonomi og foredlingsindustri som lykkes i markedet er en forutsetning. Hvis de svekkes, svekkes også beredskapen. Det er mest tydelig i Nord Norge, men gjelder også i sårbare produsentmiljø andre steder.

Aktive produksjonsmiljø som støtter opp, rekrutterer nye bønder og ivaretar bondens helse er avgjørende, spesielt for bønder i krise eller som står alene. Vi vil styrke bondens sosiale vilkår, slik at alle bønder opplever at velferdsnettet er sterkt og dekker behovene deres, for et sosialt liv med mulighet til ferie og familietid.

Landbruk og husdyrproduksjon er en sirkulær og biologisk produksjon. Landbruket lever med konsekvensene av et endret klima, og tilpasser seg dette. Her trenger vi myndighetenes hjelp for å forebygge og erstatte naturskade på landbruksareal. Norsk landbruk står støtt i klimaavtalen med staten og den tilhørende klimaplanen. Det samme forventer vi fra myndighetene. Vi har en felles ambisjon om å redusere utslippene og øke sjølforsyningsgraden – samtidig. Da må vi unngå tiltak og avgifter som kan redusere matproduksjonen, og legge til rette for klimatiltak som reduserer utslipp per produsert enhet og optimaliserer ressursbruken på gården. Landbruket vil være en del av løsningen for å redusere klimagassutslipp. For å lykkes med det er vi helt avhengige av at den enkelte bonde og hele næringa bidrar og trekker i samme retning.

Vi er utålmodige på egne og klimaets vegne og jobber videre for effektive klimatiltak, som innfasing av metanreduserende fôrvarer, bedre grovfôrkvalitet og fossilfrie energikilder. Det er ikke et alternativ å trykke på pauseknappen i klimaarbeidet mens vi øker sjølforsyninga. Utfordringen vi står overfor handler om å produsere mer mat samtidig som vi reduserer belastningen på klima og miljø. For at alle bønder skal kunne gjennomføre nødvendige klima- og miljøtiltak, må dette følges opp med virkemidler og økonomisk kompensasjon som gjør det mulig å opprettholde produksjon og inntekt.

De beste klimatiltakene i norsk landbruk er bønder med forståelse for jord, skog, dyrehelse og dyrevelferd. Vi skal produsere mat til den norske forbruker nå og i fremtiden. Du bygger norsk matberedskap gjennom å velge norsk og kjøpe produkter fra den norske bonden.

 

Stortingsvalget 2025 - et framtidsvalg for beredskap og matproduksjon

Den norske landbrukspolitikken bygger på samhandling med næringa, og anerkjenner merverdien landbruket tilfører samfunnet utover den løpende matproduksjonen. Det er matvareberedskap, samfunnsberedskap, levende bygder og verdiskaping i hele landet. Modellen med jordbruksforhandlinger, tollvern, samvirkebaserte markedsordninger og odels- og konsesjonslov gjør det mulig å utnytte ressurser i hele landet, og betinger at vi har nasjonal produksjon, og et nasjonalt marked for jordbruksprodukter.

Vi står i en svært alvorlig situasjon, med krig i Europa og global usikkerhet i handels- og sikkerhetspolitikken. Det har synliggjort verdien av nasjonal matproduksjon og matberedskap. Staten gjenoppretter kornlager, og folk anbefales å selv ha beredskapslager hjemme for å klare seg i en uke.

Norsk landbruk står sterkest utenfor EU. På same måte som i 1972 og 1994, må vi være klare til å delta i debatten når spørsmålet om samarbeid og tilknytningsform til land rundt oss, spesielt EU, kommer på agendaen. Vårt nei til EU er fundert på folkestyre, og vissheten om at de landbrukspolitiske bærebjelken kun vil bære utenfor EU. Norges tilknytningsform til det europeiske markedet er EØS-avtalen. Norge må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen, og handlefriheten utenfor EU.

Styrke landbruket for å styrke landets beredskap

For Norges Bondelag er bondens inntekt kampsak nummer 1! Inneværende stortingsperiode har løftet landbruket gjennom en stor politisk satsing i en periode med enorme kostnadsøkninger. Det er store interne forskjeller i næringa, og jobben med å sikre alle bønder mulighet til inntekt som andre vil fortsette i neste stortingsperiode.

Fram til 2030 skal selvforsyninga øke til 50%. Den løpende matproduksjonen er den viktigste matberedskapen vi har, men økt produksjon er ikke et over natta-tiltak. Vi må øke selvforsyninga gjennom økt planteproduksjon, bedre grovfôravlinger og utnyttelse av grasressursene, mer matkornproduksjon og større produksjon av norsk protein. Importvernet og markedsordningene må sikres og styrkes. Dette vil gi nye markedsmuligheter for norsk landbruk, men det krever også storstilte investeringer i driftsapparat som må finansieres. Norges Bondelag forventer at politiske vedtak følges opp med budsjettmidler også i neste stortingsperiode.

Økt produksjon fordrer også bedre muligheter for avsetning i et marked. Norge må utnytte handlingsrommet i inngåtte handelsavtaler til å sikre et marked for norske jordbruksvarer og muliggjøre vekst i norsk produksjon, og unngå nye innrømmelser i handelsavtaler, eller i et internasjonalt marked der tollvernet settes på prøve.

Beredskap omfatter ikke bare krig og ødelagte forsyningslinjer. Det handler om lokal tilstedeværelse i hele landet, og om å trå til når det uforutsette skjer. Landbruket har både maskinpark, lokalkunnskap og beredskapskompetanse som kan komme til hjelp i krisesituasjoner. Ressursene må finne hverandre lokalt når behovet oppstår.

Et framtidsretta landbruk i hele Norge

En positiv utvikling med økte inntektsmuligheter og et bedret sikkerhetsnett vil bidra til framtidstro. Samtidig er det avgjørende at kompetansen i landbruket løftes, på alle nivåer. Den viktigste nøkkelen til å oppnå økt norsk matproduksjon, til å oppfylle klimaavtalen og til å bedre driftsresultatet hos den enkelte i krevende tider er å heve kunnskapsnivået, hos dagens bønder og hos framtidige bønder, og i alle støttefunksjoner rundt landbruket. En kraftfull og aktiv styrking av landbruksskolene, voksenagronom-utdanninga, høyere utdanning innen landbruket, rådgivingsapparatet og forskinga er nødvendig for at vi i landbruket skal kunne løse vårt samfunnsoppdrag.

Framtidslandbruket og framtidsbonden vil møte nye utfordringer som følger av klimaendringer som gir varmere, våtere og villere vær. Norges Bondelag legger landbrukets klimaplan til grunn og forventer at staten bidrar til å finansiere viktige utslippsreduserende tiltak og klimatilpasningstiltak.

De siste årene har vi vært vitne til klimarelaterte ekstremværhendelser som setter matproduksjon på prøve. Det viser at vi trenger en større satsing på risikoreduserende tiltak, skadeforebygging, og gjenoppbygging etter ødeleggende hendelser. Spredt matproduksjon er avgjørende da hele landet sjelden rammes av uvær samtidig.

Landbruket skal kutte utslipp og øke opptak av klimagasser samtidig som vi øker matproduksjonen. Det krever ekstra innsats som vi er beredt på å møte sammen emd myndighetene. Da er ikke klimaavgifter på utslipp fra biologiske prosesser som metan og lystgass veien å gå. En ny avgift på mineralgjødsel vil kun bidra til økte matvarepriser, redusert produksjon og utslippslekkasjer til andre land.

Økt norsk matproduksjon må skje gjennom å utnytte ressurser i hele landet. Stortingets todelte målsetting i rovviltpolitikken innebærer at man skal kunne utnytte utmarksressurser til matproduksjon også i rovdyrsonene. I dag reduseres beitebruken i de rovviltprioriterte sonene på grunn av urimelige tap av beitedyr. Norges Bondelag forventer at forvaltningen etterlever det gjeldende forliket og at handlingsrommet utnyttes for å hindre dyrelidelser og for å sikre utmarksnæringa.

Bonden skal ha sin rettmessige del av verdiskapinga

Jordbruksprodukter fra bønder over hele landet gir grunnlag for næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen, en av få komplette norske verdikjeder. Bondens plassering i verdikjeden er imidlertid svært utsatt, og de tre dagligvarekjedene har etablert seg som portvoktere i butikkhyllene og vokser stadig bakover i verdikjeden. Flere regjeringer og offentlige utvalg har pekt på utfordringer med konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen, men ingen har lykkes med å begrense deres makt. Norges Bondelag krever at et samlet politisk landskap som anerkjenner utfordringene i verdikjeden for mat, bruker sin makt til å begrense de tre dagligvarekjedenes makt, samtidig som de sikrer bonden sin rettmessige andel av varens pris.

Samvirkene er bondens viktigste risikoreduserende tiltak, og bidrar til at bønder i hele landet når ut i markedet. Den samvirkebaserte markedsreguleringa utfordres av ulike politiske partier, men bidrar i realiteten til at vi har et veldig balansert marked for jordbruksvarer, med stabil forsyning til markedet og stabile priser for både bonde og forbruker.

Landbruk og næringsmiddelindustri i hele landet gir store ringvirkninger for lokalsamfunn, beredskap og næringsliv. Bonden og industrien står i et skjebnefellesskap og er gjensidig avhengige av hverandre for å kunne skape verdier. Norges Bondelag forventer at politikerne ser verdien av Norges største og viktigste fastlandsindustri og sørger for rammevilkår som gir grunnlag for landbruk og næringsmiddelindustri i hele landet.

Stortingsvalget er et beredskapsvalg

Det norske matsystemet, og verdikjeden fra jord til bord er unik i global sammenheng, og vi bidrar til å utvikle matsystemet hvert år gjennom jordbruksforhandlingene. Et aktivt og livskraftig landbruk i hele landet skaper verdier og beredskap for hele samfunnet. Norsk landbruk er prisgitt både internasjonale rammevilkår og politisk vilje i Norge, og vi utøver vår innflytelse der vi kan for å oppnå best mulig rammevilkår for alle norske bønder. Stortinget har gjennom behandling av Totalberedskapsmeldinga, og strategi for økt selvforsyning, anerkjent behovet for en sterkere matvareberedskap basert på norske ressurser. Vi forventer at det neste Stortinget og Regjeringen bygger videre på disse vedtakene.

Årsmøtet i Norges Bondelag mener at:

  • bonden skal ha samme inntektsmuligheter som andre grupper, og de som ligger lavest må løftes betydelig.
  • Storting og Regjering må legge til rette for 50% selvforsyning av jordbruksvarer innen 2030 gjennom gode jordbruksoppgjør og gjennom å bevare og styrke tollvernet. Matproduksjonen må løftes som en avgjørende del av vår felles beredskap.
  • bonden må få velferdsordninger som gir ungdom lyst til å satse på ei framtid i jordbruket samtidig som det gir sikkerhet for alle bønder.
  • rovviltforvaltningen må sikre beitebruk i hele landet.
  • Kompetansen innenfor- og om landbruket må styrkes, på alle nivåer, og det må prioriteres midler til landbruksrettet utdanning, rådgiving og kunnskapsbygging.
  • klimatiltak må baseres på samarbeid gjennom klimaavtalen, og at det ikke innføres særavgifter, spesifikt mineralgjødselavgift, på biologiske prosesser. Klimaendringene må møtes med risikoreduserende tiltak og bedre erstatningsordninger.
  • bonden skal ha sin rettmessige andel av verdiskapingen i matkjeden, og at Storting og Regjering må begrense makten til de tre dagligvarekjedene.
  • Storting og Regjering må slå ring om de samvirkebaserte markedsordningene for å sikre landbruk i hele landet, prisstabilitet for både bonde og forbruker, samt risikoreduksjon for bonden.
  • det må føres en aktiv distriktspolitikk som sikrer landbruk og næringsmiddelindustri i hele landet som en sentral del av et bærekraftig norsk matsystem.
  • et norsk EU-medlemskap vil være ødeleggende for norsk landbruk og det må ikke åpnes for en ny folkeavstemning i neste stortingsperiode. Det vil skape stor usikkerhet om landbruket i en tid der vi skal bygge opp norsk matforsyning. Handlingsrommet i EØS-avtalen og i andre internasjonale avtaler og samarbeid må utnyttes.