Dette innebærer kravet

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Dette er våre prioriteringer i kravet til årets jordbruksforhandlinger.

Matjord er grunnlaget for all produksjon

Alt jordbruk er avhengig av dyrkamark, og Norges Bondelag vil prioritere mer matproduksjon på norsk jord. Da må det legges til rette for bruk av matjordressursene og økonomiske virkemidler som sikrer et bærekraftig landbruk med variert bruksstruktur over hele landet.

Den geografiske produksjonsfordelinga i norsk jordbruk er avgjørende for sjølforsyningsevnen. For å opprettholde produksjonsfordelinga, må det både være lønnsomhet i kornproduksjon og grovfôrbasert husdyrhold i andre områder av landet.

Foreslåtte virkemidler:

  • Arealtilskudd korn: Total økning på 26 millioner kroner. Arealtilskuddet i sone 5-7 får lik sats som sone 4. Satsen økes med 8 kr per dekar i alle soner.
  • Arealtilskudd grovfôr: For å styrke økonomien og bruk av grasarealene i distrikts-Norge økes arealtilskuddet for grovfôr i sone 5, 6 og 7 med 8 kroner pr dekar. Det gir ei økning på totalt 33 millioner kroner.
  • Arealtilskuddet til økologiske grønnsaker, potet, frukt og bær foreslås dobla pga stor etterspørsel etter økologiske grøntvarer. Tilskudd til økologiske grovforarealer foreslås økt med 15 kr pr dekar. I underkant av 10 millioner kroner brukes på å styrke arealtilskuddene til økoarealer.

I tillegg styrkes beitetilskuddene med 60 millioner kroner. Det er først og fremst utmarksbeitetilskuddet som økes.


Struktur (mindre og mellomstore bruk)

Under fjorårets jordbruksforhandlinger fikk regjeringa i gjennom å øke tilskuddene til de aller største brukene på bekostning av mindre og mellomstore bruk ved å oppheve arealgrensene. Dette var en hovedårsakene til at det ble brudd i jordbruksforhandlingene i fjor. For å kunne ta i bruk all tilgjengelig matjord til matproduksjon, trenger vi også de mindre og mellomstore gårdene over hele landet. Norges Bondelag ønsker derfor å prioritere mindre og mellomstore bruk ved fordeling av budsjettmidler. Store produsenter kan utnytte stordriftsfordeler og trenger ikke samme tilskudd per dyr og dekar som mindre produsenter.

Foreslåtte virkemidler:

Vi foreslår å gjeninnføre øvre grense for husdyr- og arealtilskudd med følgende grenser:
Ku (melk og ammeku): 100 kyr
Andre storfe: 500 storfe
Geit: 250 melkegeit
Sau: 400 sau over 1 år
Grønnsaker: 400 dekar
Frukt: 100 dekar
Bær: 200 dekar

I tillegg bruker vi budsjettmidler på driftstilskudd melk/ ammeku (totalt 66 millioner kroner) og øker bevilgninga til husdyrtilskudd sau (40 mill) for å styrke økonomien i de minste besetningene.

Korn

Norges Bondelag har prioritert korn i årets krav.

I dag er det totale kornarealet i drift nede på samme nivå som på begynnelsen av 1970-tallet. Siden den gang er vi blitt 1 million flere mennesker i Norge. Det må produseres korn der det er naturgitte forutsetninger for det. Svak økonomi i kornproduksjonen fører til at jordene i stedet brukes til gras. Det svekker den totale matproduksjonen i landet. Ved å øke kornproduksjonen vil vi også kunne øke andelen norskprodusert kraftfôr.

Foreslåtte virkemidler:

  • Kornprisen styrkes med 12 øre per kg for bygg og havre og 14 øre per kg for mathvete.
  • Arealtilskudd korn: Total økning på 26 millioner kroner. Satsen økes med 8 kr per dekar i alle soner
  • I kravet styrkes inntekten per årsverk for korn med 42 500 kroner. Kornbøndene har de siste årene hatt en negativ inntektsutvikling. Ser man forventet inntektsvekst over to år, gir kravet en endring i inntekt på 18 300 kroner per årsverk for kornprodusentene.

Storfe

Det må stimuleres til økt storfeproduksjon. Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigste delen av matproduksjonen i distriktene, og de utnytter gras- og beiteressursene. Ei satsing på grovfôrbaserte produksjoner er følgelig viktig i målet om økt matproduksjon på norske ressurser og for å bevare et åpent kulturlandskap.


Foreslåtte virkemidler:

Grovt regna går 51 millioner kroner direkte til storfeprodusenter gjennom økte driftstilskudd, kvalitetstillegg, distriktstilskudd på kjøtt og beitetilskudd. Det betyr at en stor andel av inntektene også må hentes i markedet. Det fastsettes ikke lenger målpriser på storfekjøtt, men det er likevel lagt til en grunn en økning i prisen på kjøtt i referansebrukskjøringene.
Videre økes arealtilskudd grovfôr prisen på råvarer til kraftfôr skrives ned, det foreslås en økning i satsene for frakt av kraftfôr og slakt, og en styrking av velferdsordningene. Disse forslagene vil alle mer eller mindre direkte bidra til å holde kostnadene ned i storfekjøttproduksjonen.


Klima

Framtidas matproduksjon må være klimasmart.  Det krever konkret, langsiktig arbeid i næringa og politisk vilje til handling. I kravet prioriterer vi virkemidler for å øke bruken av norsk gras og beite som fôr. På den måten utnytter vi best de norske ressursene. Det bidrar til et aktivt landbruk over hele landet. En variert og spredt brukstruktur som legger til rette for å drive god agronomi tilpasset ressursgrunnlaget er en del av klimaløsningen. Med raskere endringer i været har bonden kortere tidsrom til å så og høste. Derfor må gårdsbrukene være av en slik størrelse at det er mulig å gjøre jobben til rett tid. Dette er viktig for å få god avling og kvalitet.

Foreslåtte virkemidler:

  • Satsene for dreneringstilskudd per dekar foreslås dobla fra 1000 til 2000 kr pr daa.

  • Gi gratis førsteråd for klimatiltak på det enkelte gårdsbruk

  • Etablere fond med skattefordel

Det er et stort behov for investeringer på gården for å redusere klimagassutslipp fra jord, øke avlingene og redusere avrenning.

  • Styrke klima- og miljøprogrammet som kan bidra til å utløse næringspotensialet i landbruket som leverandør av klimaløsninger

  • Styrke bioenergiprogrammet som utløser fornybare energiløsninger

Melkekvoter

Norges Bondelag mener at dagens fylkesvise omsetningsregioner for melkekvote må beholdes, fordi endringer av kvoteregionene vil få store konsekvenser for norsk landbruk og mulighetene for å nå målene i landbrukspolitikken. Dette må i så fall drøftes i en helhetlig sammenheng i den varsla stortingsmeldinga om landbrukspolitikken. 

Bakgrunnen for at melkekvoter er tema i årets krav, er at det i jordbruksoppgjøret 2014 ble bestemt at det skulle settes ned ei arbeidsgruppe for å se på produksjonsregionene for kvoter i kvoteordninga for melk. Gruppa leverte en rapport tidligere i vår som påpeker at melkeproduksjonen er viktig for jordbruket i alle fylker, både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Rapporten viser også at når melkekvoter flyttes fra områder som er lite egna for annen planteproduksjon enn gras, vil dette medføre en reduksjon i jordbruksarealet i disse områdene.

Norges Bondelag frykter at ei slik flytting av melkekvoter vil ha en negativ effekt på sysselsetting, verdiskaping og arealbruk i områder hvor melkeproduksjonen går ned. Dette vil få negative konsekvenser for den geografiske produksjonsfordelinga.

Sikre avsetninga til norske råvarer

RÅK-varer er bearbeidede landbruksvarer (bakervarer, supper, sauser, pizza mv.). Med andre ord er RÅK- industrien en viktig avtaker av norske råvarer. RÅK-varene er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men man kan anvende toll og prisnedskriving på råvarene. Importen av bearbeida landbruksvarer har økt kraftig siden ordninga ble innført. Importen av yoghurt er eksempelvis økt med 658 prosent i mengde fra 2005 til 2015. For å opprettholde volumene av norske råvarer er det følgelig behov for å øke prisnedskrivingssatsene.

Foreslåtte virkemidler:

• Prisutjevning melk (PU): styrke konkurransen til norsk yoghurt.
• For å styrke konkurransekrafta til norske råvarer økes bevilgningen til råvarekompensasjon med 75, 5 millioner kroner

Et moderat krav

Landbruket har lagt fram et moderat krav til årets jordbruksoppgjør, med ei ramme på 950 millioner kroner. Dette er forventa å gi 24 200 kr i økte inntektsmuligheter pr årsverk i jordbruket. Dette kravet er forventa å redusere inntektsavstanden til andre grupper med 8000 kr. Jordbrukets forhandlingsutvalg har understreka overfor politikere at inntektsveksten i årets krav er i nedre grense for å nå måla fra et samla Storting om ”fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning”.  Vi krever i år ei økning i budsjettoverføringene i landbruket på 490 millioner kroner, mens vi i fjor la til grunn ei økning på 965 millioner kroner.

Begrunnelsen for å ha et moderat krav er knytta til at jordbruket har hatt en bedre inntektsvekst enn tidligere beregna og forutsatt som følge av nedgang i realrente. Dette utgjør 10 700 kroner pr årsverk fra 2013- 2015.  Etter mange år med god reallønnsvekst har frontfagene i lønnsoppgjøret for 2015 (som er et såkalt mellomoppgjør) landa på 0 i generelle tillegg. Det gis et lavtlønnstillegg på kr 1,75 kroner pr time (3.500 kroner per år) for alle med årslønn lavere enn 388.000 kroner. Det vil si en moderat lønnsvekst for andre grupper sammenlignet med tidligere år.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere