Dette er vårt forslag til kompensasjonsordning

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Kyr på beite

Stortinget har bedt regjeringa kompensere for bortfall av markedsmuligheter for norsk landbruk. Norges Bondelag har funnet løsninga på hvordan det kan gjøres. Les mer om hvordan vi vil løse det.

Deler av markedet for norsk melk har falt bort etter at Stortinget vedtok utfasing av eksportstøtte til Jarlsbergost fram mot 2020, og etter at det i vår ble vedtatt å øke osteimporten fra EU tilsvarende produksjonen på 70 gjennomsnittlige melkebruk. I tillegg faller eksportmuligheter for svinenæringa bort.

Norges Bondelag presenterte modell

I praksis betyr dette at rundt 9 prosent av den melka som blir produsert i Norge, blir overflødig i 2020, og det totale årlige inntektstapet for norsk landbruk ligger på 230 millioner kroner. Heldigvis har flertallet i næringskomiteen og utenrikskomiteen sagt ja til å gi kompensasjon for bortfall av markedsmuligheter.

Under dagens høring om statsbudsjettet i næringskomiteen på Stortinget, presenterte Norges Bondelag en modell for hvordan kompensasjonsordninga kan utformes.

Kompensasjon fra 2018

Norges Bondelag bad i dag Stortingets næringskomité bidra til at årlige inntektstap som følge av halveringen av eksportstøtten kompenseres over Statsbudsjettet for 2018, med 80 mill. kroner til melkesektoren og 13 mill. kroner til svinekjøttsektoren. I de kommende statsbudsjettene må det legges føringer for ytterligere kompensasjon av resten av det beregna inntektstapet.

Alle produsenter, uavhengig av hvem en leverer til, blir omfattet av bortfallet av markedene. Norges Bondelag foreslår følgende muligheter for hvordan kompensasjonen skal gis:

  • Melk. Stortinget kan årlig tilføre prisutjevningsordningen for melk en bevilgning. Eventuelt kan hele eller deler av de konkurransepolitiske virkemidlene i prisutjevningsordningen flyttes over på statsbudsjettet. Bevilgningen gjør det mulig å øke målprisen tilvarende bevilgningens størrelse uten å endre tilskudd/avgifter i ordningen. Alle produsenter vil da kunne få en lik kompensasjon pr liter melk.
  • Storfekjøtt. Engangskompensasjon for omstilling fra melk til ammeku kan gjøres ved at Stortinget i Statsbudsjettet for 2020 tilfører Innovasjon Norge en ekstra bevilgning øremerket investering i driftsbygninger til ammeku.
  • Svinekjøtt, annet kjøtt og blomster: Stortinget kan årlig tilføre Innovasjon Norge en bevilgning øremerket investeringer i disse sektorene.

Hvorfor statsbudsjettet?

Siden det er staten som har vedtatt å fjerne markedsmulighetene, må også staten finansiere kompensasjonen. Statsbudsjettet er derfor den naturlige finansieringskilden.

Eksportstøtten bortfaller helt fra 1. juli 2020, men allerede nå er støttebeløpet halvert. Den nye avtalen med EU om import av landbruksvarer (artikkel 19) vil tidligst gjelde fra 1. januar 2019.

Slik beregner vi inntektstapet:

  • Bortfall av eksportmuligheter av Jarlsbergost. Utgjorde et produksjonsvolum på om lag 100 mill. liter melk i 2016. Beregnet årlig inntektstap: 158 mill. kroner.
  • Lavere storfekjøttproduksjon som følge av lavere melkeproduksjon. 1 % redusert melkevolum tilsvarer om lag 0,8 % redusert storfekjøttproduksjon.
  • Bortfall av eksportmuligheter av svinekjøtt, tilsvarende om lag 3.600 tonn svinekjøtt. Beregnet årlig inntektstap: 26 mill. kroner.
  • Økte importkvoter fra EU gjennom artikkel 19 forhandlingene:
    • 1200 tonn ost. Beregnet årlig inntektstap: 30 mill. kroner.
    • 1600 tonn storfekjøtt. Beregnet årlig inntektstapjon: 0 mill. kroner.
    • 300 tonn svineribbe. Beregnet årlig inntektstap: 3 mill. kroner.
    • 650 tonn skinke, pølser, kyllingkjøtt og andebryst. Anslått årlig inntektstap: 6 mill. kroner.
    • 12 mill. kroner import av blomstrende potteplanter. Anslått årlig inntektstap: 4 mill. kroner.  

 

 

Landbrukets klimaplan

Her har vi samlet alle våre saker om Landbrukets klimaplan. Følg med for praktiske eksempler og oppdateringer.

Lars Petter Bartnes på representantskapsmøte

Ønsker forenklede forhandlinger

Etter dagens møte i representantskapet i Norges Bondelag, er målet å gjennomføre jordbruksforhandlinger i vår for å få på plass rammene for matproduksjonen framover.

I dag blir landbrukets klimaplan overlevert

Landbrukets klimaplan er oppe til vedtak i et samlet landbruk i dag, og deretter overrakt i et videomøte mellom statsrådene Bollestad og Rotevatn i regjeringskvartalet, og bondelagsleder Lars Petter Bartnes fra Trøndelag.

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
april

Kornkonferansen 2021

Oslo Kongressenter, Youngs gate 21, Oslo
Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere