Det er nå nesten en måned siden regjeringen Solberg la frem sine tillegg til det rødgrønne statsbudsjettet for 2014. I går behandlet næringskomiteen merknadene for landbruk- og matsektoren.

Nils T. Bjørke- Vi er glade for at næringskomiteen har klart å komme til enighet om flere gode målsettinger for landbruket. Spesielt gledelig er det at det skal arbeides for økt matproduksjon. Nå må vi arbeide videre for å få politikerne til å konkretisere dette målet. Ved neste korsvei må politikerne på at denne produksjonsøkningen skal skje på norske ressurser over hele landet, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Bred enighet om mer mat

Når det gjelder målet for norsk matproduksjon sier komiteen følgende:

"Komiteen viser til at det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Dette har blitt trukket frem av både den rød-grønne regjeringen og Solberg-regjeringen."

- Lønnsomheten må styrkes

Et bredt flertall sier også at lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes, og at dette kan gjøres både ved økt inntekt og lavere utgifter.

Dette utdypes av komitemedlemmene fra Høyre, FrP og KrF på følgende måte:

(...) inntektssiden blant annet kan styrkes gjennom økt målpris eller økte overføringer over dette kapittelet, innenfor rammene av fremforhandlede handelsavtaler og med hensyn til utfordringer blant annet knyttet til grensehandel. Samtidig kan utgiftene blant annet reduseres ved reduksjon i skatter og avgifter, effektiviseringstiltak og bedre avskrivningsmuligheter. Norsk jordbruk er i sterk endring. Det er et behov for en gjennomgang av virkemidlene. Riksrevisjonen har påpekt at målene for næringen ikke er nådd og at virkemidlene til dels virker mot hverandre.

Dette er det næringskomiteen mener Stortinget bør arbeide for i landbrukspolitikken:

  • økt matproduksjon
  • økt selvforsyning
  • lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes
  • økt inntekt og lavere utgifter
  • gi incentiver til investeringer og driftsoptimalisering
  • en forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen trygghet for sine investeringer
  • legge til rette for en variert bruksstruktur (lønnsomhet uten særlig hensyn til produksjonskapasitet og bruksstruktur)
  • erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk
  • legge til rette for økt rekruttering
  • stabile rammevilkår for næringen
  • tilretteleggelse for at motiverte aktører kan ha anledning til å etablere seg innen næringen
  • særlig legge til rette for at unge skal ha forutsetninger for å etablere seg på bruk
  • erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri, og er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse
  • rammevilkårene for norsk industri sikrer konkurranseevne