I landbruket leter vi etter måter å redusere klimaavtrykket fra vår næring for å nå landets klimamål og sikre en bærekraftig matproduksjon. Nå er det mye debatt rundt ett av tiltakene som vi vet kan ha stor effekt; nemlig fôrtilsetningen Bovaer til storfe, som reduserer metanutslipp. Debatten går rundt spørsmål om tilsetningen er trygg, om melk og kjøtt er trygt, og om det gir ubehag for dyra. Å bruke metanhemmere er en del av Landbrukets klimaplan.

Helt trygt 

– Vi i Norges Bondelag tenker at vi står trygt i den klimaplanen vi har utarbeidet sammen med hele næringa og hvor bruken av metanhemmere er et viktig verktøy. Vi er veldig trygge på at dette ikke er skadelig for verken kuer, mennesker eller miljøet, samtidig som det reduserer metanutslippene, har 2. nestleder i Norges Bondelag, Egil Christopher Hoen sagt til Nationen denne uka.

– Tonen i kommentarfeltene samsvarer ikke med det jeg oppfatter at er stemninga hos bøndene og ute blant folk. Vi må styre klimatiltakene i landbruket etter forskning og fakta, ikke etter kommentarfeltene, fortsetter Hoen.

Norges Bondelag støtter seg på forsking gjort på temaet. Professor og forsker Harald Volden ved NMBU deltok nylig på et webinar i regi av Bondelaget hvor han svarer på flere av spørsmål som har blitt flittig diskutert den siste tiden.

Også Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet for blant annet både dyr og næringsmidler har vært ute og avvist at metanhemmere i fôr til kyr er helsefarlig. På egne nettsider skriver de at den typen metanhemmere som brukes i Norge (Boaver) er trygt for dyrene, og at ingen rester blir overført til melk.

Viktig bidrag til Klimaavtalen og landbrukets egne klimaplan

Gjennom Klimaavtalen (2019) har landbruket forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser, slik som alle andre næringer også har forpliktet seg til. Metanutslipp fra drøvtyggere utgjør 48,5 prosent av klimagassutslippet fra vår sektor, og det er derfor naturlig, og viktig, at vi gjør noen tiltak. Satsningsområde 3. i Landbrukets klimaplan (Klimavennlig fôring) viser at man forventer at bruk av Metanhemmere vil bidra til å redusere utslipp tilsvarende 700 000 tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2023.

Skulle du ha noen spørsmål om metanhemmere anbefaler vi deg å ta en tur på MetanHUB sin side, hvor de har svart på spørsmål folk har stilt dem. Prosjektet MetanHUB startet opp i 2024, med finansiering over jordbruksavtalen, med mål om å bygge kunnskap for implementering og oppfyllelse av mål om metanreduksjon.