Dette er inntektstallene det strides om
Slik blir konsekvensene av statens tilbud for norske melke, storfe- og kornbønder.
Tirsdag ble det klart at næringa bryter forhandlingene med staten i jordbruksoppgjøret. Fv. leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg, leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke og landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP). Foto: Guro Bjørnstad.
Hvilke konsekvenser statens tilbud vil ha for det norske landbruket har vært et stridstema siden det ble klart at det ble brudd i jordbruksforhandlingene tirsdag. Statsråd Sylvi Listhaug beskylder Norges Bondelag for å drive grov feilinformasjon og svartmaling av statens tilbud.
For det første er dette ikke riktig. For det andre viser påstanden at vi har svært forskjellig ambisjonsnivå for økt matproduksjon basert på norske ressurser. Under kan du lese hvorfor.
Regjeringa øker inntektsgapet
I tilbudet legger regjeringa til grunn at en gjennomsnittlig bonde skal få en inntektsvekst på 3,5 prosent eller ca. 10.700 kr. pr. årsverk. Regjeringen har rett i at dette er prosentvis samme vekst som lønnsmottakere, men lønnsmottakerne har i utgangspunktet langt høyere inntekt enn bønder. Målt i kroner er den gjennomsnittlige veksten til lønnsmottakerne 17.700. Det betyr at med regjeringas tilbud øker inntektsavstanden mellom bønder og andre yrkesgrupper.
Tar fra mange - gir til få
I tillegg til å tilby bøndene lav inntektsvekst, fordeler regjeringa bøndenes inntektsvekst skjevt.
Korn
Kornprodusentene er den gruppen som taper aller mest på dette tilbudet. Nesten uten unntak får alle reduserte inntekter, enten de er små eller store. Dette er fordi den forventede kostnadsveksten og kuttene i tilskudd er langt større enn prisøkningen på fem øre pr. kg. korn. Størst kutt får kornprodusentene i Trøndelag.
De siste 10 årene er kornproduksjonen i Norge redusert med over 20 prosent. Kornet er helt avgjørende for å kunne øke produksjonen av norsk mat – fordi dette danner basisen for mye av det fòret som husdyrene spiser.
Ved å legge opp til en svekket kornøkonomi vil regjeringen øke behovet for importert kraftfòr, og dermed svekke selvforsyningen fremfor å styrke den. Norges Bondelag har som mål å øke produksjonen av norsk mat basert på de jordbruksarealene vi har her i landet. At kornbøndene nå får reduserte inntekter kan ikke vi godta.
Melk og storfe
Når det gjelder melk og kjøttfeproduksjon, blir skjevhetene i økte inntektsmuligheter veldig store som følge av regjeringas tilbud. Her tas det fra de mange og gis til noen få.
Statsråd Listhaug hevder at «tilbudet gir grunnlag for inntektsøkning for 80 prosent av alle norske melkebruk». Det kan hun ha rett i, men hva er egentlig en akseptabel inntektsøkning? Det ministeren nemlig unnlater å fortelle er at det store flertallet av disse bare får en marginal inntektsvekst. Våre beregninger viser at mellom 75 og 90 prosent av melkebøndene i Norge vil få en inntektsendring på mellom - 5000 og + 10.700 kroner. Altså langt mindre enn hva andre yrkesgrupper får. De som produserer melk i noe mindre målestokk, og kombinerer den med annen husdyrproduksjon som sau eller ammeku vil kunne komme enda dårligere ut.
En liten andel, knapt 10 prosent av melkebøndene, kan forvente å få en vesentlig større inntektsvekst. At så mange kommer inntektsmessig dårlig ut, samtidig med at kun noen få kommer veldig godt ut av regjeringas tilbud, kan ikke Norges Bondelag akseptere. Slik landet vårt er utformet ligger det i mange områder ikke til rette for å kunne drive melkeproduksjon i den størrelsen regjeringen prioriterer.
