- Dette er ikke det vi ønsker oss.

Norges Bondelag har ikke noe mål eller ønske om at vi produserer svin for eksport til Ukraina eller andre land, til en pris langt under hva bonden får og hva varen er verdt i Norge. Bonden taper på overproduksjonen, prisen blir lav og i tillegg ilegges en omsetningsavgift.

IKKE feilslått landbrukspolitikk

Norge Bondelag mener likevel at dette ikke er resultat av en feilslått landbrukspolitikk:

- Vi kan ikke alltid kan treffe 100 prosent i en biologisk produksjon. Bønder planla årets produksjon i fjor og i år var grillsesongen elendig. Man kan si at norske svinebønder burde bli vant med dårlige somre, men når vi først er kommet i denne situasjonen er det bedre at den eksporteres, sier Bjørke.

Internasjonalt til internasjonal pris

Bjørke understreker at kjøttet selges i et internasjonalt marked til en internasjonal markedspris og at norske aktører ikke dumper kjøttet.

Det er bare en liten brøkdel av norsk produksjon som eksporteres til Ukraina, slik NRK beretter om i dag.

- Å ha en overproduksjon på kun 1, 5 % betyr at norske svinebønder treffer markedet godt. Det er kanskje dårlig gjort å skylde på været, men det er altså hovedårsaken til at markedsregulator er nødt til å ta dette grepet, sier Bjørke.

Hjemmesalg med negative virkninger

Om denne overproduksjonen i Norge ville blitt solgt i hjemmemarkedet ville det skje til dumpingpriser. Det ville kunne ført til konkurser med negative ringvirkninger til andre næringer.  Både forbrukere og bønder er tjent med markedsordningene i norsk landbruk fordi forbrukeren får stabile priser og jevnlig leveranse bønder får stabile inntekter.

- Vårt mål er å være selvforsynt med de varer som vi har forutsetning for å produsere i Norge da er vi avhengig av markedsregulering. Jobben til markedsregulator er å balansere markedet til lavest mulig kostnader og mest mulig effektivt for alle parter. Det er bønder som taper på at dette ikke skjer optimalt nok, utdyper Bjørke. 

Kontaktperson i Norges Bondelag: Nils T. Bjørke

Fakta:

Norsk svinekjøtt i butikkene har aldri vært så billig som nå. Siden 1998 har butikkprisen steget med 7 %, mot 25 % for matvarer og alkoholfrie drikkevare, mens den generelle prisstigningen i samfunnet har vært 31 %.  

I dag prioriteres investeringsmidlene klart storfe og melk og sau, altså grovfôrbaserte produksjoner. Til tross for dette, har vi likevel stor underdekning av storfe og til dels lam i Norge. Dette skyldes lav lønnsomhet og derfor behov for omlegging til et fungerende tollvern.

Kun 5 % av investeringsstøtte går til kylling og gris.