Dette er dyrevelferdsprogram for storfe
I 2022 lanseres dyrevelferdsprogram for et nytt dyreslag, storfe. Her har vi samla alt du trenger å vite.
Husdyrnæringa har gått sammen om dette programmet, fordi vi mener det er den beste måten å måle og dokumentere dyrevelferden, og å sikre god dyrevelferd hos alle husdyr.
I denne artikkelen har vi samlet alt storfebønder og andre trenger å vite om dyrevelferdsprogram storfe: hva, hvorfor og hvordan. John-Erik Johansen, melkebonde og styremedlem i Norges Bondelag med ansvar for dyrevelferd, tegner og forklarer i tre videoer. Det er også oppsummert i tekstene. Vi gir deg også lenker til mer fakta og videre lesing.
Hvorfor dyrevelferdsprogrammer?
Hvordan vi som bønder behandler dyra, og hvordan vi produserer maten, er ikke en privatsak. Vi må forholde oss til et strengt regelverk, og vi må møte forbrukernes krav. Vi ønsker at folk skal ha tillit til oss, og da må vi vise åpenhet, og kunne dokumentere hvordan dyra har det. Det holder ikke at vi sier at dyra har det bra og maten er trygg, vi må kunne vise det.
Hvorfor er dyrevelferdsarbeid viktig?
- Av hensyn til dyra!
- Det gir godt arbeidsmiljø for bonden
- Det er lønnsomt for bonden å ta godt vare på dyra og stelle dem godt
- For å beholde forbrukernes tillit til norsk mat – del av forventningen om totalkvalitet
- Av hensyn til omdømmet til norsk landbruk
Er det ikke tilstrekkelig å følge loven?
I regelverket er det holdforskriftene for produksjonsdyra som utfyller dyrevelferdsloven, men i butikken og i kjøpsøyeblikket er det forbrukeren som bestemmer hva de vil ha.
I etterkant av slaktegriskampanjen i Rogaland i 2017 hadde vi som bønder et behov for å være tydelige både internt og ekstern på at vi ikke vil ha regelbrudd på dyrevelferd. Vi skal ha god dyrevelferd, alle sammen! Norskprodusert skal være likhetstegn med god dyrevelferd. Derfor besluttet årsmøtet 2018 en nullvisjon for brudd på dyrevelferdsregelverket.
Oppfatningen av hva som er god dyrevelferd endrer seg i takt med forskning og ny kunnskap om dyra. Dyrevelferd er for viktig til å la handelen eller dyrevernaktivister styre utviklingen. Næringa ønsker å ta styringa om hvordan dyrevelferdsarbeidet i landbruket skal foregå. Dyrevelferdsprogrammer er valgt, fordi det sikrer og hever velferden hos ALLE dyra. Andre løsninger vil kunne premiere de som gjør en ekstra innsats for dyrevelferd. Næringa har valgt å heller heve velferden til alle, fordi det skal være likhetstegn mellom norsk produksjon og god dyrevelferd
Hva er et dyrevelferdsprogram?
De nasjonale dyrevelferdsprogrammene er etablert av husdyrnæringa i fellesskap for å dokumentere og forbedre velferden for alle produksjonsdyra. Et dyrevelferdsprogram er en bransjeretningslinje, en felles standard for arbeid med dyrevelferd. Det betyr at det er felleskrav fra varemottakerne til alle som produserer mat inn i deres verdikjede. Varemottakerne har forpliktet seg til å følge opp besetninger med dårlig dyrevelferd fordi det er så viktig.
Hva inngår i et dyrevelferdsprogram? De er tilpasset dyreart og relevante problemstillinger, men felles for alle er:
- Rammeverk for systematisk dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden
- Registreringer som sier noe om dyra. Registreringer gjøres av bonde, veterinær, slakteri og meieri
- Besøk av veterinær på gården med rådgiving og tiltak for å forbedre dyrevelferden
- Mulighet for sanksjoner ved manglende oppfølging. Det er varemottaker som står for trekkene.
Dyrevelferdsprogram for kylling kom i 2013. Deretter for kalkun, verpehøner, og slaktegris som etter hvert ble utvidet til alle produksjoner av svin. Vi har også dyrevelferdsprogram for foreldregenerasjon slaktekylling. Felles for programmene er at bonden samarbeider med veterinær om vurdering av dyrevelferden i besetningen. Dyrevelferdsprogram for sau er under utarbeidelse. Veterinærer som skal gjøre besøk i besetninger for dyrevelferdsprogram skal gå på kurs i forkant.
Styret i Norges Bondelag har vedtatt at vi vil ha dyrevelferdsprogram for alle produksjoner – av hensyn til dyr, folk og marked.
Blir det bedre velferd av dyrevelferdsprogrammer?
- Fra DVP slaktekylling trådte i kraft i 2013 fram til d.d. har kyllingenes tråputehelse blitt mye bedre (lenke)
- Fra DVP svin trådte i kraft for slaktegris i 2018 til d.d. har forekomst av halesår på gris gått ned (lenke)
Tråputehelse hos fjørfe og forekomst av halesår hos gris er kjente indikatorer på dyrevelferd. Vi ser en positiv utvikling!
Dyrevelferdsprogram for storfe - hva gjelder for meg?
For storfe innføres programmet mellom 1. januar 2022 til 1. mai 2023. Det er ett felles program for alle som driver med mjølkeproduksjon, ammekuproduksjon og oppfôringsbesetninger.
Målet med dyrevelferdsprogram storfe er å:
- Ivareta og forbedre dyrehelse og dyrevelferd i norske storfebesetninger
- Være et verktøy for å løfte dyrevelferden hos alle, uavhengig av nåværende nivå, produksjonsform, varemottaker og geografi
- Være et rådgivingsverktøy som skal fremme dyrehelse og dyrevelferd gjennom veiledning og samarbeid mellom bonde og veterinær
- Gi dokumentasjon på dyrevelferd, samt dokumentere dyrevelferdstiltak utover det regelverket krever
Tanken er også at det skal være nyttig for bonden ved å gi en visshet om at drifta er dyrevelferdsmessig bra, eller en god mulighet til dialog og råd fra veterinær om konkret oppfølging.
På denne samlesida hos Animalia finner du all informasjon knyttet til dyrevelferdsprogrammet for storfe. Her finner du også spørsmål og svar for dyrevelferdsprogrammet for storfe.
Dyrevelferdsprogrammet kommuniserer med KSL. Hvis man ikke har gjennomført veterinærbesøk eller ikke lukket avvik satt under veterinærbesøket innen fristen, vil dette påvirke KSL-status og ende med bortfall av KSL-tillegget/medføre KSL-trekk.
Hva må du som bonde gjøre?
Dyrevelferdsprogrammet rulles ut i puljer. Det er siste siffer i dyreholds-ID’en som sier når din besetning står for tur.
Du kan selv gå inn på velferdsportal storfe på Animalia sine nettsider for å velge veterinær og avtale besøk. Det vil også være lenke til velferdsportal storfe i Tine Medlem/Eana Ku og Storfekjøttkontrollen.
Ved besøket må du være til stede for veterinær, og vise alle dyr i alle fjøs. Se veileder for veterinærbesøket her. Som bonde må du betale for veterinærbesøket.
Etter besøk kan du kanskje klappe seg selv litt på skulderen etter å ha fått bekreftet at mye er veldig bra? Følge opp eventuelle avvik og utføre forbedringstiltak. Du kan se besøksrapport i «Velferdsportal storfe» Besøkene skal skje hver 16. måned.
Har du spørsmål om utrullingen av dyrevelferdsprogrammet, kan du kontakte din varemottaker, Animalia eller bondelaget@bondelaget.no.