Dette er bondeundersøkelsen

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

30 prosent av bøndene sier de vil legge med Høyres landbrukspolitikk. Les hele undersøkelsen her.

Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker seg en ny retning for det norske landbruket. På oppdrag fra Norges Bondelag har Agri Analyse bedt et utvalgt bønder ta stilling til hvordan de to partiene landbrukspolitikk vil innvirke på deres gårdsbruk. Resultatene er oppsiktsvekkende.

Her svarer nemlig 30 prosent av bøndene at vil komme til å legge ned dersom Høyres landsbrukspolitikk blir satt ut i livet. Med FrP-politikk svarer 50 prosent at de vil avvikle.

Bøndene er også bedt om å vurdere konsekvensene av en videreføring av dagens landbrukspolitikken. Her svarer fire prosent at vil avvikle dersom dette skjer. De fleste bøndene vil fortsette som i dag.

Norge har i dag 44.673 aktive bønder. Er resultatene fra denne undersøkelsen representative for landbruket som helhet vil 13.401 bønder slutte dersom Høyre-politikken blir satt ut i livet. Med FrP vil 22.336 slutte.

Mindre norsk mat

Det er også lite som tyder på at de som velger å drive videre under Høyre og Fremskrittspartiet kan sørge for at den totale norske matproduksjonen blir opprettholdt.

Bare 11 prosent sier de vil øke produksjonen med Høyres politikk, med FrP-politikk vil 6 prosent øke, mens 26 prosent sier de vil øke med dagens regjering.

Tilskuddskutt og svakere tollvern vil svi verst

I undersøkelsen blir bøndene bedt om å ta stilling til en rekke enkelttiltak i partienes poltikk. Temaene er inntektsmål, nivå på overføringer, innretning på tilskudd (distrikt og sonetilskudd og struktur), tollvern, reguleringer (kvoter og konsesjoner), markedsreguleringer og skatte- og avgiftsnivå.

Hovedårsakene til at bøndene ser mørkt på fremtida med Høyre og Fremskrittspartiet er de to partienes ønske om å kutte i overføringene til jordbruket, samt ønsket om å myke opp tollvernet av norske landbruksvarer.

På landsbasis er det bøndene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland som er mest negative til en blåblå-landbrukspolitikk, mens det er færrest bønder som sier de vil legge ned i Rogaland. Undersøkelsen viser at det er flest små og mellomstore bruk som vil forsvinne.

Hele undersøkelsen kan du lese her.

Hvor godt stemmer dette med virkeligheten?

Kan vi stole på undersøkelsen når så få har svart?

  • Det er over 100 fra hver region/fylke som har svart på undersøkelsen.  Det er mer enn nok til å vise en tydelig trend.
  • Totalt ble 3600 personer spurt, 865 svarte og AgriAnalyse vurderte at dette var nok.
  •  Undersøkelsen viser hvordan bøndene vurderer situasjonen for eget gårdsbruk med ulik landbrukspolitikk.

Når Bondelaget har drevet skremselspropaganda er det ikke så rart at dette blir resultatet.

  • Spørsmålene i undersøkelsen er basert på regjeringspartienes, Høyre og FrPs partiprogrammer, politiske dokumenter og uttalelser om landbrukspolitikk. De spurte har tatt stilling til partienes egne standpunkter.
  • Som selvstendig næringsdrivende må bonden vurdere hvordan endrede rammevilkår vil påvirke gårdsdriften.
  • Det bør bekymre Høyre som ansvarlig næringsparti, at deres politikk ikke er etterspurt blant bøndene uansett størrelse på gården.
  • Det er svært urovekkende at så mange bønder vurderer avvikling om Høyres politikk blir gjennomført.

 

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere