SAKEN OPPDATERES

Bondelaget gikk inn i årets jordbruksforhandlinger med en særlig prioritering av melkeprodusentene. Denne prioriteringen synes også igjen i den inngåtte jordbruksavtalen. Les om hvordan avtalen slår ut for melkeprodusentene HER. 

Gode velferdsordninger betyr mye  

I kravet la vi fram en pakke for å bedre og styrke velferdsordningene i landbruket. Gode velferdsordninger er viktige for at bønder kan leve moderne liv med både fritid, familieliv og et sikkerhetsnett for sykdom. Dette teller mye for de unge som allerede er i næringa eller vurderer å gå inn i yrket.  

Resultatet av forhandlingene er at vi har fått bedret mange av de eksisterende ordningene betydelig. Det gjelder:  

  • Bedre avløsning ved sykdom gir større trygghet i en alvorlig situasjon, og vil gjøre situasjonen rundt fødsel og permisjon lettere. Satsen øker med 350 kroner til 2.450 kroner per dag.
  • Bedre avølsning ved ferie og fritid vil gjøre det enkelere å ta ut fritid. Satsene økes med 5 prosent og maksimalt tilskudd heved med 29.780 kroner per foretak til 126.580 per foretak.
  • Tilskuddet til landbruksvikarodningen økes med 10.600 kroner til 305.000 kroner per årsverk.
  • Tildligpensjonsordningen, ikke økte satser men: Arbdeidsvaklaringspenger og uføretrygd kan regnes med i inntektsgrunnlaget. Arbeidsgruppe skal vurdere avkortingsregelene mv.

Det ble ikke gjennomslag for forslaget om en engangsutbetaling ved familieforøkelse på 50.000 kroner.

 Det blir ei partssammensatt arbeidsgruppe som utreder ytterligere endringer i regelverket for avløsning ved sykdom, fødsel mv. Det er ønskelig at Nav bidrar til utredningsarbeidet. Gruppa ferdigstiller arbeidet sitt til jordbruksforhandlingene 2024. 

Korn og kraftfôr 

Kornbøndene ligger an til økte inntektsmuligheter i 2024 på 177 – 191 000 kroner per årsverk, i følge referansebrukene. Dette til tross for at det det ikke er økning i målprisen på korn. Målpris for mathvete er uendret, mens for annet fôrkorn går målprisen ned med 10 øre per kilo. Inntektsøkningene kommer fra at gjødselprisen forventes å bli 40 prosent rimeligere.  

Grønt 

Jordbruksavtalen legger til rette for en styrking av grøntsektoren med mål om økt konkurransekraft, økt forbruk av norsk frukt og grønt, mer mangfold. Her er noen av satsingene for grøntsektoren:  

  • Økte målpriser 
  • Økte tilskudd  
  • Støtte til investeringer innen grøntsektoren, med prioritet av småskala grønt.  

Trappetrinn i tilskuddene, slik at produsentene får mer for de første dekarene.  

Satsing på Nord-Norge

Bondelagets krav prioriterer landbruket i de tre nordligste fylkene, for å møte den særlig negative utviklingen i landsdelen. Dette gjelder ekstra distriktstilskudd, ekstra investeringsmidler og egen handlingsplan for grønt i nord. Blant annet krevde vi at:

  • Distriktstilskuddet for melk økes fra 78 øre literen til 1.07 kroner literen. Tilskuddet gis for 85 prosent av produksjonen.
  • Distriktstilskuddet for kjøtt økes med 4 kroner kiloet
  • Driftstilskudd melk i nord økes med 130.000 kroner. 
  • Driftstilskuddet for ammeku økes med 25.000 kroner for foretak med over 40 ammekyr og med 600 kroner/foretak for under 40 ammekyr.
  • Tilskudd til veterinære reiser.

 

I tillegg krevde vi at taket på IBU-tilskudd fjernes fra Nordland, slik som for Troms og Finnmark, og at tilskuddsandelen økes med inntil 50 prosent (60 prosent til løsdrift storfe) for alle de tre nordligste fylkene.

I jordbruksavtalen har man kommet til enighet om følgende for Nord-Norge:

  • Distriktstilskuddet for melk i nord styrkes med 3085 øre per liter i de aktuelle sonene.
  • Distriktstilskuddet for kjøtt økes med 3 kroner kiloet for storfe, geit og sau. Og 45 øre for gris.
  • Driftstilskudd melk økes med 67.000 kroner
  • Driftstilskudd for ammeku økes med 10.000 kroner for foretak over 40 ammekyr og med 250 kroner per dyr for de under 40 ammekyr.
  • Potet og grønt: Distriktstilskudd for potet og grønt i NordNorge økes med 0.85 øre per kilo og utvides til også å gjelde også grønt.
  • Tilskudd veterinære reiser er økt med 9,4 millioner kroner
  • Styrking av investeringsvirkemidlene. Bestemmelsen om at det ikke er et maksimalt tak for tilskudd som i dag gjelder for Troms og Finnmark skal også gjelde for Nordland.
  • Distriktstilskudd egg økes med 10 øre
  • Fraktordningene styrkes også både for slakt, egg og kraftfôr.
  • En videreføring av den områderetta satsingen i nord videreføres med 17 millioner kroner
  • Handlingsplanen for grønt i nord, som er under utarbeidelse, må følges opp innenfor den områderetta satsingen.

Klima og bærekraft 

Flere tiltak er blitt gjort for å styrke arbeidet innen klima og bærekraft. Årets jordbruksavtale har en tydelig klima- og miljøprofil, og flere virkemidler knyttet til utviklings- og omstillingstiltak er blitt styrket.

  • Ordningen for Regionale miljøprogram (RMP) styrkes med 220 mill kr 
  • Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) forsterkes med 30 millioner kroner til 200 millioner kr i 2024.
  • Beitetilskuddet økes med 537, 5 millioner kroner .
  • Det skal etableres en MetanHUB. For å få ned i klimagassutslippene i landbruket etableres et 4-årig prosjekt der uttesting og bruk av metanhemmere (ulike tilsetningsstoffer) i fôret til drøvtyggere utprøves. Prosjektet skal ledes av Tine. Det settes av 10 mill kr
  • Videreutvikle rådgivnings- og dokumentasjonsverktøy på gårdsnivå med landbrukets klimakalkulator. Kalkulatoren viser utslipp per produsert enhet på den enkelt gård. Enda flere produksjonen vil få en kalkulator og den blir et bedre verktøy ut fra ulike tiltak på gården som biogass og karbonbinding.
  • Styrking av vannmiljøtiltak i Oslofjorden. I Regionalt miljøprogram (RMP) øremerkes 150 millioner til tiltak for redusert avrenning til Oslofjorden, en økning på 80 millioner fra 2023. Man skal også sette ned en arbeidsgruppe som skal utforme en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. Målet er å kutte i utslippene av lystgass. 
  • Dreneringstilskuddet styrkes. Partene er enige om at man øker tilskuddssatsen på drenering fra kr. 2500 kr/dekar til 4000 kr/ dekar. Dette vil gjøre at flere ser at det er kostnadsmessig forsvarlig å drenere.  
  • Bionova styrkes. Norsk jordbruk kan bidra inn i energiforsyningen i større grad enn vi gjør i dag ved å styrke Bionova. For bonden blir det en ekstra fot å stå på enten ved å bli selvforsynt med energi på egen gård eller ved å levere fornybar energi til storsamfunnet. Det ligger 400 gryteklare prosjekter hos Innovasjon Norge i dag som det ikke er penger til fordi potten på 162 millioner kroner gikk tom allerede i februar 2023.
  • Setersatsing. Seterdrift med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner skal fortsatt være et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk

Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe (Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet (LMD) og ledes av Landbruksdirektoratet)  som skal se på hvordan husdyrtilskuddet kan bidra til å redusere metanutslipp fra husdyrproduksjon. Gruppen skal bl.a. vurdere hvordan husdyrtilskuddene til storfe og småfe kan utvikles fra å være et rent husdyrtilskudd til også å være et tilskudd som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Hvordan kan man knytte insentiver for reduserte klimagassutslipp som f.eks. klimarådgiving, klimaplan, klimakalkulator, metanhemmere i fôr til husdyrtilskuddet. Rapporten skal leveres innen 31.10.2024