Når verden rister, blir vi minnet på hva som faktisk betyr noe: trygghet, forsyning og vår egen evne til å stå oppreist når krisa treffer. Det gjelder også maten vi spiser.

– Vi tenker ikke så ofte på mat som noe vi skal være glade for å ha. Vi bor i et land der vi er vant til, og med rette forventer, at det finnes mat i butikken hver dag. At middag kan planlegges etter lyst, ikke etter tilgang. Men de siste årene har lært oss noe viktig. Vi kan ikke ta mat for gitt, sier Gimming.

Mat er beredskap

Mat er ikke bare en vare. Det er en del av Norges grunnberedskap. På lik linje med helsevesen og forsvar må vi ha trygg tilgang på mat hver eneste dag. Det krever et sterkt og velfungerende landbruk, og en industri som sørger for at maten faktisk når fram til deg og meg.

– Skal vi klare oss bedre i en krise, må det vi har mulighet til å produsere på norske ressurser, bli en større del av hverdagskosten. Denne verdikjeden er sårbar om produksjonen blir for ustabil, sier Gimming.

Vi må spise det vi kan produsere

Norge er et gras- og beiteland. Det gir oss fordeler, særlig i husdyrholdet. Men det stiller også krav til hvordan vi organiserer produksjonen og politikken vår.

– Matsikkerhet handler ikke bare om hva vi kan produsere. Det handler også om hva vi faktisk spiser. Med andre ord: Det du skal spise i 2035, må du også spise i dag, sier Gimming.

Han understreker også at det offentlige må gå foran.

– Når kommuner og stat kjøper inn mat til skoler, sykehjem og institusjoner, må det i størst mulig grad være norskprodusert mat som havner på menyen. Ikke bare fordi det styrker næringsgrunnlaget for bonden, men fordi det bygger opp under beredskapen vår.

Uten bonden, ingen beredskap

For at vi skal kunne produsere mat over hele landet, må det finnes bønder som har økonomisk og praktisk mulighet til å drive jorda.

– Hvis vi virkelig mener alvor med at matsikkerhet er viktig, må vi også gi bøndene rammevilkår som gjør det mulig å bruke ressursene der de er. I dag får du ikke brukt jorda på Sunnmøre, i Finnmark eller i indre Agder om det ikke finnes en bonde som har råd og lyst til å drive den, sier Gimming.

Han understreker betydningen av menneskene i matberedskapen.

– Beredskap handler ikke bare om å lagre korn i en silo. Det handler om mennesker. Folk som kan faget sitt. Folk som jobber ute i regnet mens andre sover. Folk som holder jorda i drift. Det handler om bonden.

Vi trenger unge bønder

Bondelagslederen peker også på behovet for rekruttering i landbruket.

– At unge fortsatt vil bli bønder, er kanskje det sterkeste tegnet på at noe går riktig vei. Men motivasjon alene fyller ikke låven. Skal unge tørre å satse, må det være mulig å leve av å være bonde. Da må bonden få en rettferdig del av verdiskapinga.

Nå trengs politisk vilje

Gimming avslutter med en tydelig oppfordring til både forbrukere og politikere.

– Det vi bygger opp i fredstid, er det vi har å tære på i krise. Så neste gang du står i butikken og velger hva du skal ha til middag, husk dette: Det du legger på tallerkenen i dag, er med på å avgjøre hva slags beredskap vi har i morgen.

– Norsk matberedskap kan ikke outsources. Derfor trenger vi politikere som tør å prioritere dem som faktisk sørger for at folk har noe å spise, hver dag, over hele landet, sier han.