Forskere fra NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) har regnet ut at landbrukets krav i jordbruksforhandlingene ville ha gitt bøndene en gjennomsnittlig inntektsvekst på 12,7 prosent, i forhold til statens tilbud på 3,5 prosent og angivelig i linje med andre grupper i samfunnet.

I tillegg har NILF regnet seg frem til at siden 2006 har inntektene i jordbruket økt med 88,6 prosent, i forhold til 40,8 prosents generell lønnsvekst i samfunnet.

Lavt grunnlag gir lavt resultat

Dette regnestykket er gjengitt i flere medier denne uken.

Grunnlaget for beregningene kommer fra den såkalte totalkalkylen Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). I 2006 viser den at bøndene hadde et spesielt lav inntekt, 162.000 kroner per årsverk.

- Når grunnlaget for beregningene er lav, blir også den reelle intektsveksten lav, selv om den prosentvise veksten virker høyere. Uansett hvor kreativt man regner med prosenter, så kommer vi ikke unna det faktum at bøndene kommer dårligere ut enn andre grupper. Det er ikke prosenter, men relle penger som teller, både for bønder og for andre grupper, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Det er pengene som teller

Ut ifra de samme tallene fra BFJ kan vi se at:

Jordbruket viser i 2006 et inntektsnivå på 162.000 kr per årsverk. I 2014 er dette økt til 305.500. Målt i prosent utgjør dette en vekst på 88,6%. Men målt i kroner er det en vekst på 143.500 kroner.

Andre grupper i samfunnet hadde i 2006 et inntektsnivå på 359.700 kroner. I 2014 er dette økt til 505.300 kroner. Målt i prosent blir veksten på 40,8 %. Målt i kroner er dette en vekst på 145.600 kroner.

Altså kan andre grupper vise til en inntektsvekst som er ca 2000 kroner sterkere enn for bønder i samme periode.

Er 10.700 det samme som 17.700?

Landbruksminister Sylvi Listhaug brukte tiden foran Stortinget på tirsdag til å understreke at inntektsoppgjør regnes i prosent og ikke i kroner.

Nils T. Bjørke mener det er betimelig å spørre seg om ungdom ser på prosentvis inntektsvekst når de vurderer inntekten fra bondeyrket opp mot andre yrket.

- Selv om staten tilbyr en inntektsvekst på 3,5 prosent, angivelig i tråd med andre grupper, vil man som bonde kun få en gjennomsnittlig inntektsvekst på 10.700 kroner i forhold til 17.700 kroner for andre grupper. Mener Listhaug at dette vil være hipp som happ for en ungdom som ønsker å bli bonde?, spør Nils T. Bjørke.

Les også: Derfor brøt i jordbruksforhandlingene

Les også: Dette er inntektstallet det strides om

Fortsatt inntektsgap

Grafen over viser det samme utgangspunktet som NILF har brukt til å beregne prosentvis inntektsvekst. Det fortsatt lang avstand til andre grupper (røde linjer), selv med landbrukets krav til staten, merket i mørkegrønt.

Et gjennomsnittlig melkebonde tjener 335.700 kroner per årsverk, mens en kornbonde 183.500. Statens tilbud ønsker å dreie overføringer fra gårder med vanlig størrelse over mot de aller største. Derfor vil det i tillegg være enda færre bønder som vil få en inntektsutvikling på linje med andre grupper.

Les mer om: Jordbruksforhandlingene 2014