Det er kroner og ikke prosenter som er viktig for økonomien

Publisert 22.05.2014
  • Tips en venn om denne siden

- Det er ikke prosenter, men reelle penger som teller, både for bønder og for andre grupper, sier Nils T. Bjørke.

Forskere fra NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) har regnet ut at landbrukets krav i jordbruksforhandlingene ville ha gitt bøndene en gjennomsnittlig inntektsvekst på 12,7 prosent, i forhold til statens tilbud på 3,5 prosent og angivelig i linje med andre grupper i samfunnet.

I tillegg har NILF regnet seg frem til at siden 2006 har inntektene i jordbruket økt med 88,6 prosent, i forhold til 40,8 prosents generell lønnsvekst i samfunnet.

Lavt grunnlag gir lavt resultat

Dette regnestykket er gjengitt i flere medier denne uken.

Grunnlaget for beregningene kommer fra den såkalte totalkalkylen Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). I 2006 viser den at bøndene hadde et spesielt lav inntekt, 162.000 kroner per årsverk.

- Når grunnlaget for beregningene er lav, blir også den reelle intektsveksten lav, selv om den prosentvise veksten virker høyere. Uansett hvor kreativt man regner med prosenter, så kommer vi ikke unna det faktum at bøndene kommer dårligere ut enn andre grupper. Det er ikke prosenter, men relle penger som teller, både for bønder og for andre grupper, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Det er pengene som teller

Ut ifra de samme tallene fra BFJ kan vi se at:

Jordbruket viser i 2006 et inntektsnivå på 162.000 kr per årsverk. I 2014 er dette økt til 305.500. Målt i prosent utgjør dette en vekst på 88,6%. Men målt i kroner er det en vekst på 143.500 kroner.

Andre grupper i samfunnet hadde i 2006 et inntektsnivå på 359.700 kroner. I 2014 er dette økt til 505.300 kroner. Målt i prosent blir veksten på 40,8 %. Målt i kroner er dette en vekst på 145.600 kroner.

Altså kan andre grupper vise til en inntektsvekst som er ca 2000 kroner sterkere enn for bønder i samme periode.

Er 10.700 det samme som 17.700?

Landbruksminister Sylvi Listhaug brukte tiden foran Stortinget på tirsdag til å understreke at inntektsoppgjør regnes i prosent og ikke i kroner.

Nils T. Bjørke mener det er betimelig å spørre seg om ungdom ser på prosentvis inntektsvekst når de vurderer inntekten fra bondeyrket opp mot andre yrket.

- Selv om staten tilbyr en inntektsvekst på 3,5 prosent, angivelig i tråd med andre grupper, vil man som bonde kun få en gjennomsnittlig inntektsvekst på 10.700 kroner i forhold til 17.700 kroner for andre grupper. Mener Listhaug at dette vil være hipp som happ for en ungdom som ønsker å bli bonde?, spør Nils T. Bjørke.

Les også: Derfor brøt i jordbruksforhandlingene

Les også: Dette er inntektstallet det strides om

Fortsatt inntektsgap

Grafen over viser det samme utgangspunktet som NILF har brukt til å beregne prosentvis inntektsvekst. Det fortsatt lang avstand til andre grupper (røde linjer), selv med landbrukets krav til staten, merket i mørkegrønt.

Et gjennomsnittlig melkebonde tjener 335.700 kroner per årsverk, mens en kornbonde 183.500. Statens tilbud ønsker å dreie overføringer fra gårder med vanlig størrelse over mot de aller største. Derfor vil det i tillegg være enda færre bønder som vil få en inntektsutvikling på linje med andre grupper.

Les mer om: Jordbruksforhandlingene 2014

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere