Kommunal- og regionalminister Liv-Signe Navarsete (Sp) sammen med KrFs Dagfinn Høybråten på torsdagens matjordkonferanse.

I dag utgjør matjord kun 3 prosent av det norske landarealet og mye av matjorda ligger rundt raskt voksende tettbygde strøk. Årlig bygges det ned ca. 15 000 dekar med matjord i Norge, noe som tilsvarer 2100 fotballbaner.

- I samfunnsdebatten virker det slik som om alle andre hensyn er viktigere enn matjord. Men sannheten er at Norge både trenger og må øke matproduksjonen, konstaterer kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete på årets matjordkonferanse.

Siden 2005 har folketallet økt med 450.000, noe som tilsvarer 8,5 prosent, mens matproduksjonen har stått nesten helt i ro siden 1990-tallet. Underskuddet på mat veies i dag opp med stadig økt import.

Kommunene må ta ansvar

Navarasete mener at mye av årsaken til at matjorda er under press er at ulike prosjekter gjennomføres og styres isolert fra hverandre og at kommunene ikke klarer å se helheten.

- Vi kommer til å innføre nye retningslinjer for at kommunene blir nødt til å samarbeide om prosjekter på tvers av kommunalgrensene, sier hun.

Hun langer også ut mot «ikke navngitte partier» som mener at hensynet boligbygging skal gå foran alt annet.

- Ingen vet hvem som kommer til å kontrollere den internasjonale mathandelen i fremtiden. Vi glemmer hvor fort det kan gå utforbakke i et samfunn som ellers fungerer svært godt, sier hun.

Vil unngå «konfliktstrekninger»

Sammen med Nasjonal Transportplan, som legges frem over påske, kommer også regjeringen med to andre tiltak:

- Flytting av jordsmonn skal kun være aktuelt hvor det ikke finnes noen andre løsninger. I tillegg skal vi velge bort kontroversielle trasévalg når vi bygger vei og jernbane, tidlig i planleggingsprosessen, sier Navarsete.

Høyres Michael Tetzschner sier jordvern er bare ett av hindringene for utbyggerne i dag.

Utbyggere møter mange hindringer

Stortingsrepresentant fra Oslo Høyre, Michael Tetzschner, sier også at man er nødt til å erkjenne hvor mye matjorda betyr.

- Det tar hundrevis av år før ny matjord dannes. Til alle praktiske formål er matjord en ikke-fornybar ressurs, sier han.

Men Tetzschner påpeker at Bondelagets krav om vern av matjord er bare en av hindringene som møter utbyggerne i dag.

- Det fins lovverk og bestemmelser for både vern av utmark, og det fins bestemmelser for hvor høyt en kan bygge, i tillegg til å verne matjord. Resultatet blir at vi ikke får de leilighetene til den prisen vi ønsker, sier han.

Samtidig er han enig med Navarsete om at kommunene ikke alltid tenker helhetlig.

- Det samspiller ganske godt med Høyres ønske om færre og større kommuner.

Lederen av Norges Bondelag, Nis T. Bjørke, sammen med Liv Signe Navarsete (Sp). Generalsekretær i Bondelaget Per Skorge, og stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten (KrF) i bakgrunnen.
 

- «Vi skal bare, vi skal bare»

På sin siste arbeidsdag som stortingspolitiker bestemte Dagfinn Høybråten (KrF) seg for å holde et innlegg på konferansen. Han brukte sitt hjemfylke, Rogaland, som eksempel på store jordbruksarealer som viker for voksende næringseiendommer og jernbanestrekninger.

- Matjorda bygges ned med overskriften «vi skal bare, vi skal bare». Det er ofte tilforlatelig når man bare skal. Men det er summen som teller, sier Høybråten.

- Det er ikke av vital samfunnsinteresse og det er ikke en menneskerett å bygge boliger på dyrket mark, legger han til.

Skog og landskap har utarbeidet et oversikt over dyrket mark i Norge. I dag 3 prosent av Norges areal er dyrket mark. Matjorda er stadig under press av på grunn av at den befinner seg ligger rundt voksende byområder.