- Det er framtidsrettet å satse på landbruket

Statsminister og gode forsamling

Norge opplever økende ledighet, press på økonomien og behov for omstilling. Vi trenger økt verdiskaping framover på mange felt.

I nedgangstider er landbruk og matindustrien en stabiliserende faktor i økonomi og arbeidsliv. Til forskjell fra mange andre næringer, har vi et marked i vekst. Vi har en klar ambisjon om å ta del i veksten og produsere mer av viktige matvarer i Norge.

Omsetning på 140 milliarder i året

Landbruksnæringa samlet utgjør den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-Norge. I Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag er 1/6 av arbeidsplassene tilknyttet landbruket. Omsetninga i den landbruksbaserte industrien er på 140 mrd pr år. Vår næringsvirksomhet kan bli enda viktigere for å opprettholde lokal sysselsetting og befolkningsgrunnlag.

Landbruket kan gi store bidrag i det grønne skiftet og til bioøkonomien. Bioøkonomi er produksjon av mat og biomasse og det er omdanning til fôr, energi, materialer, kjemikalier, fiber og andre produkter. Arealressursene både på land og i havet er grunnlaget for ny næringsvirksomhet i blå og grønn sektor. Det handler om å utvikle og ta i bruk bioteknologi på nye områder. Landbruket vil være sentralt for den økte verdiskapinga gjennom det grønne skiftet.

Klimasatsinga er i gang

Klimaendringene er vårt tids største miljøproblem, og vi må finne løsninger. Bønder over hele verden er blant de første som merker endringene. Samtidig trenger verden mer mat. Framtidas landbruk er klimasmart og bærekraftig - et landbruk som fører til minst mulig klimabelastning, der næringa samtidig tilpasser seg klimaendringene.

Landbruket er i gang med en klimasatsing. Siden 1990 har vi redusert klimagassutslippene med 15 prosent. Vi vil fortsette jobben gjennom målrettede tiltak. Men da er det siste vi trenger slike grep som foreslås av grønn skattekommisjon. Det vil innebære nedgang i sysselsetting i næringa på 10-12 %. Det vil svekke norsk matproduksjon.

Jordbruksforhandlinger

Overgangen til bioøkonomien og økt matproduksjon betinger at det legges stor vekt på å utnytte det norske jordbruksarealet. Det krever aktiv politikk som legger til rette for å ta i bruk produksjonsmulighetene på både små og store bruk i hele landet. Vi imøteser at regjeringa i jordbruksoppgjøret følger opp ambisjonene om landbruk over hele landet og ikke svekker virkemidlene som gjør dette mulig.

Inntektsmuligheter er helt avgjørende for å kunne rekruttere unge inn i næringa. Sjøl i en situasjon med moderasjon er det nødvendig å løfte lavinntektsgrupper. Inntektene må komme både fra markedet, og gjennom overføringer. I tillegg har næringa en sterk underliggende produktivitetsvekst. Norges Bondelag forventer at budsjettoverføringer blir aktivt brukt for å utvikle matproduksjon for framtida.

Forsterk bærebjelkene!

Økte investeringsmidler vil kunne gi raske resultater. Det styrker mulighetene for å dekke markedet for norsk storfekjøtt. Satsing på økt kornproduksjon vil bedre sjølforsyningsevnen, og styrker matvareberedskapen.

Store investeringer må være langsiktige. Da er forutsigbarhet avgjørende. Bærebjelkene i den norske landbruksmodellen må derfor forsterkes og tilpasses nye utfordringer, og ikke fjernes. Det gjelder importvernet, markedsordningene og eiendomspolitikken. Systemet tjener både bonden, industrien og forbrukerne. Dette er en modell for hele samfunnet.

Skatt er et sentralt næringspolitisk virkemiddel. Det er positivt at regjeringspartiene, V og KrF nå vil se nærmere på forslaget fra Skattealliansen om fritak for formuesskatt på arbeidende kapital.

Landbruk er framtidsrettet

Forslaget i Stortingsmelding nr 4 ”Bedre skatt” om å redusere avskrivningssatsen for husdyrbygg fra 6 % til 4 % vil forverre økonomien betraktelig. Med hensyn til investeringer er det også negativt at BU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet foreslås avviklet. Videre er det uheldig at formuesskattegrunnlaget for skog er foreslått doblet. 

Med de utfordringene samfunnet vårt nå står overfor, er det framtidsrettet å satse på landbruket. Gjennom klok forvaltning av ressursgrunnlaget, videreutvikling av den norske landbruksmodellen og langsiktige og forutsigbare rammer vil vi i framtida kunne bli en enda større del av verdiskapingen og sysselsettingen i Norge.

Takk for oppmerksomheten!

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag