Jeg kjenner på en stolthet på vegne av råvareprodusenten, og alle gjennom hele verdikjeden med foredlingsindustri, distribusjon og ikke minst ansatte i butikk. Sammen har vi klart å holde oppe matforsyningen. Samla har verdikjeden prestert forsyningssikkerhet i en krevende tid. Jeg håper alle som har stått på kjenner på denne stoltheten.

Da grensene stengte økte etterspørselen etter norsk mat. Endrede vaner har bidratt til at folk har kjøpt mer mat dette året, noe som viser et større marked for norske produkter.  Landbruket har levert på denne bestillingen, og produsert blant annet mer melk. Undersøkelser gjennom året har vist at folk ønsker norskprodusert mat, er villige til å betale mer for lokalmat og nylig kom resultatet om at også tilliten til norsk mat øker (en undersøkelse gjennomført av Sentio for Animalia).  Det er gledelig.

Bra råvarer, men i hvilken innpakning?

Når folk ønsker å kjøpe norsk, er det viktig at den maten er tilgjengelig for forbruker. Det er en av årsakene til at jeg som bondelagsleder har brukt en del energi på leddet mellom råvareprodusenten og forbrukeren dette året. Det har vært et sunt søkelys på dagligvarekjedene, og hvordan mye makter samlet hos tre innkjøpssjefer. Norgesgruppen, Coop og Rema spiser seg stadig lengre bakover i verdikjeden. De siste årene er andelen av kjedenes egne merkevarer økt kraftig. Vi ønsker at mer av råvarene vi produserer skal finnes igjen i en butikk, det må bli mer rettferdige konkurransevilkår og økt transparens i hele verdikjeden og kjedenes dominans må reduseres.  

Matmakt handler også om mulighetene for å ha en matberedskap over hele landet, og beredskap er et ord som har vært mye brukt dette året. Landbruket har levert, og vi må være klare på å levere under ulike forutsetninger også i årene som kommer. Vi har lagt bak oss den varmeste november noensinne. Det er vått og mildt. Vi i landbruket skal ikke bare produsere mat under endrede vær- og klimaforhold, men vi skal også ta vår del av ansvaret for å redusere klimautslippene, slik at vi når målene i klimaavtalen vi har inngått med regjeringa.  

Landbruk over hele landet er en del av beredskapen

Det er et paradoks at flere av våre seire i det siste handler om å beholde ordningene vi har. Når vi arbeider med å sikre viktige rammeverk i politikken, sånn at det ikke uthules og liberaliseres, feirer vi det som seier. Vi har to ferske eksempler på dette. Det ble nylig bestemt at det ikke innføres dobbel mottaksplikt for kjøtt. Med det står vi tilbake med kjernen i markedsordningene: de skal være en risikoavlastning for bonden, ikke for industrien. Denne kampen måtte vi ta, selv om det er slått fast at markedsordningene fungerer etter hensikten og de er ikke konkurransedrivende.

Det andre eksempelet er et høyt politisk spill om rovdyr. Når regjeringa ville utvide ulvesona med en buffersone for Elgåulven, gikk de på tvers av rovviltforliket i Stortinget. Stortingsflertallet satte en stopper for dette, og beiteprioritert område er fremdeles nettopp det – prioritert dyra på beite.

Når vi må kjempe for å opprettholde ordningene våre, får vi ikke rom til å videre utvikle dem. Jeg skulle ønske regjeringa samarbeidet med oss om å utvikle bedre rammevilkår for bonden og matproduksjonen. Bondelagets nye Næringspolitiske program staker ut en tydelig kurs for landbruket. Det dreier seg om bærekraft, og å ta utgangspunkt i ressursene der gårdene er. Det betyr blant annet mere planteproduksjon til mennesker og fôr til dyra, og at andelen norske råvarer i fôret skal øke.  

Strategien blir bakgrunnen for vår jobbing i valgåret 2021. Det blir et viktig valg for landbruket, og vi skal være tydelige på hva som er sentrale saker for landbruket og samfunnet framover.

Hva har vi lært?

Det er ikke bare ute på gårdene vi har holdt hjula i gang. Vi har også holdt det gående i organisasjonen Norges Bondelag. For mange bønder kan arbeidshverdagen være ensom, og koronarestriksjonene gjør at vi er enda mer hjemme hos oss selv. Derfor er det så bra når lokallag og fylkeslag i bondelaget tilpasser aktivitetene, og faktisk inviterer til digitale medlemsmøter og utendørs treff.

Vi har blitt ganske gode på digitale møter de siste månedene. Det beste er å møtes ansikt til ansikt, men jeg må innrømme at det har vært fint å kunne gå rett fra et møte og til ei arbeidsøkt i fjøset. Brukt på riktig måte, vil de digitale møtene gi oss mer fleksibilitet og også kunne utjevne forskjellene mellom hvor folk bor i landet.

Med en vaksine på trappene, håper vi at vi i løpet av 2021 kan normalisere samfunnet igjen. Hva har vi lært? Skulle vi rammes av en pandemi igjen, klarer vi å takle det. Bønder har blitt satt på en prøve, og vi har bestått den.

Mye er annerledes i år. Da er det ekstra godt at noe er som det alltid pleier. Alle kan være trygge på at vi bønder leverer råvarene til julemiddagen også i år.

Riktig god jul!