Bakgrunn:
- Høsten 2016 vedtok rovviltnemndene i Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo å ta ut fire ulveynglinger for å komme ned på det vedtatte bestandsmålet.

- Bestandsmålet for ulv ble satt i stortingsmeldinga om ulv som Vidar Helgesen selv la fram våren 2016.

- I desember 2016 avviste Helgesen rovviltnemndenes vedtak om uttak av ulv.

- Helgesen begrunna avslaget med at det ikke finnes grunnlag i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen til å gjennomføre det.

Fredag la Vidar Helgesen fram et forslag til endring av naturmangfoldlovens § 18 og rovviltforskriften. Saka ble lagt fram ei uke etter at klima- og miljødepartementet sendte endringsforslaget ut på høring, og fire dager etter at høringsfristen gikk ut.

Norges Bondelag mener at den foreslåtte lovendringa i realiteten medfører ei innsnevring av mulighetene for å ta ut ulv. Det er særlig to ting som gjør at lovendringa er problematisk.

Uenighet om behovet for lovendring

Det ene er at Klima- og miljødepartementet forutsetter at det er behov for ei lovendring fordi det per i dag ikke er rettslig adgang til å oppfylle Stortingets vedtak i stortingsmeldinga om ulv. Norges Bondelags juridiske avdeling og ei rekke andre juridiske fagmiljøer har påpekt at det ikke er rettslige hinder for å gjennomføre vedtaket.

Norges Bondelag mener at departementets forståelse av loven som ligger til grunn for regjeringas forslag til vedtak i Stortinget, bygger på et feil rettslig grunnlag

Bygger på feil juridisk grunnlag

Norges Bondelag mener at departementets forståelse av loven som ligger til grunn for regjeringas forslag til vedtak i Stortinget, bygger på et feil rettslig grunnlag. Både Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven åpner for at skade på «eiendom» kan begrunne lisensfelling. Med «eiendom» menes i denne sammenhengen blant annet grunneierens økonomiske tap som følge av innskrenka jaktmuligheter. Departementet har på sin side lagt til grunn at tap av jaktrettigheter ikke kan vektlegges i vurderinga av skaden.

Dette er feil, og departementets snevre lovforståelse innskrenker muligheten til lisensfelling av ulv både i og utafor ulvesona.

Rovviltforskriften må oppdateres – departementet uenig i omfanget

Rovviltforskriften angir hvilket handlingsrom rovviltnemndene har til å fatte vedtak om lisensfelling av ulv. Forskriften har i dag en henvisning til viltlovens § 12 i sin definisjon av «lisensfelling». Viltloven § 12 ble oppheva da naturmangfoldloven ble innført.

Norges Bondelag mener det er naturlig at rovviltforskriften blir oppdatert ved en henvisning til hele naturmangfoldlovens § 18 som har tatt over for den tidligere viltloven § 12. Dette vil gi rovviltnemndene et handlingsrom i samsvar med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Denne forskriftsendringa ønsker ikke departementet å gjøre.  De foreslår kun at forskriften skal vise til naturmangfoldloven § 18 bokstav b, og det andre leddet de foreslår å innføre i § 18.

I praksis betyr dette at ved å endre forskriften til kun å omfatte deler at naturmangfoldloven paragraf 18, begrenser departementet handlingsrommet til rovviltnemndene. Dersom nemndene hadde hatt lov til å ta hensyn til alle vurderingsmomenta som naturmangfoldloven åpner for, vil de ha et større handlingsrom enn ved den forskriftsendringa regjeringa foreslår.