Derfor brøt vi jordbruksforhandlingene

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Her er sju gode grunner til at Norges Bondelag ikke kunne inngå en avtale med regjeringen i årets jordbruksforhandlinger.


1. Stor avstand i forhandlingene

Norges Bondelag fikk klarlagt at forhandlingsgevinsten med staten ville bli historisk lav og kan ikke se at regjeringen har vist vilje til å komme fram til en løsning. Norges Bondelag kan ikke se at regjeringen svarer på oppdraget fra Stortinget om å øke norsk matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning og styrke næringens samlede lønnsomhet.  Norges Bondelag kan ikke stå til ansvar for en slik politikk.

2. Inntekt

Dersom kravet fra landbruket hadde blitt innfridd, ville bøndene få en inntektsvekst som vist på figuren (grønt). Avstanden til andre grupper hadde likevel vært stor.Regjeringen tilbyr bønder kun 60 % av inntektsveksten til lønnsmottakerne. Andre grupper forventes å få en inntektsvekst på 17.700 kroner, mens regjeringen tilbyr bøndene 10.700 kr. Dette øker inntektsgapet til andre grupper.

3. Tar fra mange, gir til få

Regjeringen skjevfordeler inntektene. Landets 11.800 kornprodusenter får lavere inntekter som følge av tilbudet. 75- 90 % av bøndene som produserer melk får mindre enn den gjennomsnittlige veksten. Med regjeringens tilbud kommer mange av landets bønder dårlig ut eller får en svak inntektsvekst, mens noen få produsenter kan få vesentlig mer.

4. Landbruk over hele landet

Statens tilbud vil gjøre at det er noen ytterst få kornbønder som ikke vil få et inntektstap på å dyrke korn. For å øke norsk matproduksjon må fôr og beiteressurser brukes i hele landet. I mange av landsdelene våre er disse arealene små og bratte. Det ligger ikke til rette for å ha så mange dyr samlet på en gård som regjeringen stimulerer til i sitt tilbud. Regjeringens inntektsfordeling er et angrep på distriktsjordbruket.

5. Økt matproduksjon

En samlet næringskomite på Stortinget sier: ” det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning”.  I regjeringens tilbud reduseres inntekta i kornproduksjonen. Staten ønsker å vri tilskuddene til de aller største. Det er mellomstore melkebruk som står for det meste av vår melkeproduksjon. Kornet er en viktig råvare i fôrindustrien og til møllene og følgelig avgjørende for å øke norsk selvforsyning. Med regjeringens politikk svekkes matvaresikkerheten.

6.Bærekraftig landbruk

Mange bønder driver kombinasjonsbruk. Et kombinasjonsbruk med melk, sau og grovfôrproduksjon kan utnytte beiteressurser på både inn- og utmark på en god måte. Summen av flere produksjoner gjør gårdsdrifta stor, men i Regjeringens tilbud er kun store enkeltproduksjoner som får økt inntekt. Norges Bondelag vil ha et bærekraftig landbruk med fokus på utnytting av jordbruksarealer og beiteressurser.

7. Klimautfordringene må tas på alvor

Statsminster Erna Solberg har presisert at ”Klima skal gjennomsyre all politikk”.  Norges Bondelag har prioritert drenering og fokusert på bærekraftig utnytting av jordbruksarealer og beiteressurser i sitt krav til regjeringa.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere