Derfor brøt vi jordbruksforhandlingene
Her er sju gode grunner til at Norges Bondelag ikke kunne inngå en avtale med regjeringen i årets jordbruksforhandlinger.
1. Stor avstand i forhandlingene
Norges Bondelag fikk klarlagt at forhandlingsgevinsten med staten ville bli historisk lav og kan ikke se at regjeringen har vist vilje til å komme fram til en løsning. Norges Bondelag kan ikke se at regjeringen svarer på oppdraget fra Stortinget om å øke norsk matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning og styrke næringens samlede lønnsomhet. Norges Bondelag kan ikke stå til ansvar for en slik politikk.
2. Inntekt
Regjeringen tilbyr bønder kun 60 % av inntektsveksten til lønnsmottakerne. Andre grupper forventes å få en inntektsvekst på 17.700 kroner, mens regjeringen tilbyr bøndene 10.700 kr. Dette øker inntektsgapet til andre grupper.
3. Tar fra mange, gir til få
Regjeringen skjevfordeler inntektene. Landets 11.800 kornprodusenter får lavere inntekter som følge av tilbudet. 75- 90 % av bøndene som produserer melk får mindre enn den gjennomsnittlige veksten. Med regjeringens tilbud kommer mange av landets bønder dårlig ut eller får en svak inntektsvekst, mens noen få produsenter kan få vesentlig mer.
4. Landbruk over hele landet
For å øke norsk matproduksjon må fôr og beiteressurser brukes i hele landet. I mange av landsdelene våre er disse arealene små og bratte. Det ligger ikke til rette for å ha så mange dyr samlet på en gård som regjeringen stimulerer til i sitt tilbud. Regjeringens inntektsfordeling er et angrep på distriktsjordbruket.
5. Økt matproduksjon
En samlet næringskomite på Stortinget sier: ” det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning”. I regjeringens tilbud reduseres inntekta i kornproduksjonen. Kornet er en viktig råvare i fôrindustrien og til møllene og følgelig avgjørende for å øke norsk selvforsyning. Med regjeringens politikk svekkes matvaresikkerheten.
6. Bærekraftig landbruk
Mange bønder driver kombinasjonsbruk. Et kombinasjonsbruk med melk, sau og grovfôrproduksjon kan utnytte beiteressurser på både inn- og utmark på en god måte. Summen av flere produksjoner gjør gårdsdrifta stor, men i Regjeringens tilbud er kun store enkeltproduksjoner som får økt inntekt. Norges Bondelag vil ha et bærekraftig landbruk med fokus på utnytting av jordbruksarealer og beiteressurser.
7. Klimautfordringene må tas på alvor
Statsminster Erna Solberg har presisert at ”Klima skal gjennomsyre all politikk”. Norges Bondelag har prioritert drenering og fokusert på bærekraftig utnytting av jordbruksarealer og beiteressurser i sitt krav til regjeringa.