Dette er riksrevisjonens hovedfunn
• Stortingets bestandsmål for rovvilt er delvis nådd, og det er utfordringer med den genetiske levedyktigheten til ulv og jerv i Skandinavia.
• Sauenæringen er livskraftig nasjonalt, men noen beiteområder har svært høy rovviltbelastning.
• Forutsetningene om soneforvaltning er bare delvis innfridd, og soneforvaltningen er særlig lite egnet for å ivareta reindriftsnæringen.
• Lisensfelling fungerer som virkemiddel for å regulere de fleste rovviltbestandene, men skadefelling er i liten grad effektiv.
• Miljøforvaltningen har for lite kunnskap både om tapsårsaker og om effekter av forebyggende tiltak.
• Klima- og miljødepartementet har ikke sørget for å avklare uenighet om regionale forvaltningsplaner for rovvilt.

I juni la riksrevisjonen fram en undersøkelse av om Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartemenetet legger rette for å nå Stortingets todelte mål i rovdyrpolitikken. Dette målet er definert som bærekraftige rovdyrbestander på den ene siden og livskraftige beitenæringer på den andre siden.

Da Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget hadde høring om rapporten i dag pekte Norges Bondelag på det vi mener er vesentlige mangler i revisjonens arbeid.

- Flere tema som er utelatt fra rapporten er viktige for den behandlinga som Stortinget nå skal gjøre, innledet styremedlem og rovdyrpolitisk talsperson i Norges Bondelag, Erling Aas Eng.

- Vi mener blant annet at Riksrevisjonen burde gjort en grundigere vurdering av hvordan forvaltninga oppfyller Stortingets vedtatte bestandsmål. Både på ulv og jerv ligger bestandene over det Stortinget har vedtatt. Vi savner at de ikke har gått inn på hvorfor Stortingets bestandsmål ikke blir fulgt opp. Det er det store stridstemaet, sier Aas-Eng.

Nasjonalt vs. lokalt

Riksrevisjonens rapport konkluderte blant annet med bestandsmålene for rovdyr delvis er nådd, at beitenæringa er livskraftig nasjonalt, men at noen beiteområder har svært høye rovviltbelastninger.-

Det vi ser er at nasjonal statsitikk blir brukt il å bagatellisere lokale og regionale katadstorfer. Det nytter ikke å si at dette er vellykka fra et nasjonalt perspektiv uten å se på de regionale konsekvensene . Det skjer en fortrenging av sauenæringa lengre og lengre vekk fra svenskegrensa, sa Aas-Eng. 

Rovviltnemndene legitimerer

I et brev som er sendt Kontroll- og konstitusjonskomiteen går Bondelaget inn i flere av temaene som vi mener ikke er undersøkt godt av Riksrevisjonen og vi mener bør være grunnlag for den videre behandlingen i Stortinget. Blant annet advarer vi mot en praksis hvor KLD får for stor myndighet til å overprøve de regionale rovviltnemndene.

- Det er viktig for Stortinget å være klare over at rovviltnemndene fungerer som en viktig legitimering av statlig rovviltpolitikk. Blir nemdene svekket vil det øke avmakten og konfliktene rundt rovdyrpolitikken, sa Aas-Eng i komitehøringen.  

Hvordan redusere konflikten?

Bondelagets representanter fikk spørsmål fra komiteen om hvordan den sterke konflikten kan tas ned?

- Det mest konfliktdrivende er at Stortingets bestandsmål ikke blir fulgt opp. Vi ønsker heller primært ikke bestander i den størrelse som ligger i Stortingets forlik, men i og med at det er et forlik har vi valgt å jobbe for at dette kan vi samles om for å ta ned konflikten. Samtidig opplever vi at det ikke er den samme holdninga hos alle aktører, og vi opplever at forvaltninga suspenderer forliket, sa Aas-Eng.

- Bestandsmålene må respekteres, og det må gis reell erstatning for de tapene som oppstår og det gjøres skadefelling i forkant av beiteslipp, sa seniorrådgiver, Finn Erlend Ødegaard.

Bondelagets advokat Karoline Hustad forklarte hvordan bønder opplever at erstatningen avkortes uten at forvaltningen kan gi troverdige alternative forklaringer på tapet enn at det er forårsaket av rovdyr.

- Vi har sett eksempler på at forvaltninga sier at de ikke vet hva årsaken kan være, for eksempel kan det være at beitedyra har blitt påkjørt. Allikevel har tapene skjedd i et område hvor det ikke er veier. Da blir man jo selvfølgelig provosert, sa Hustad.

F.v advokat Karoline Hustad og senioirrådgiver Finn Erlend Ødegaard.

Dette er Bondelagets merknader til Riksrevisjonens rapport:

1. Riksrevisjonen burde gjort en konkret vurdering av hvordan rovviltforvaltningen følger opp Stortingets vedtatte bestandsmål for rovdyr.

2. Riksrevisjonen burde ha vurdert hva som er årsakene til at beitebruken er avviklet i bjørnesonene og i ulvesona

3. Det er kritikkverdig at Riksrevisjonen ikke har vurdert om rovviltforvaltningen har fulgt opp Stortingets forutsetning om full erstatning til de som mister husdyr og tamrein til rovvilt.

4. Riksrevisjonen burde gjort en vurdering av om midlene til forebyggende rovvilttiltak er tilstrekkelige til å dekke de reelle kostnadene og merarbeidet som tilstedeværelse av rovdyr medfører for beitebrukerne.

5. Norges Bondelag mener regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak nr. 770 om å utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen, og mener det er svært beklagelig at Riksrevisjonen ikke har vurdert dette nærmere.

6. Riksrevisjonen har ikke gjort en god nok vurdering av om beitenæringa er livskraftig. Norges Bondelag vil advare mot å bruke nasjonal statistikk over antall sau og rovdyrtap som bekreftelse på at beitenæringa er livskraftig. Dette kamuflerer de store rovdyrkatastrofene som skjer på regionalt og lokalt nivå.

7. Rovviltnemndene står fritt til å vedta egne forvaltningsplaner uten at KLD kan gripe inn i disse. Rovviltnemndene skal sikre at hensynet til rovdyr, beitedyr, reindriftsnæringen samt andre interesser ivaretas innenfor forvaltningsregionene. Hvordan interessene ivaretas er en del av rovviltnemndens skjønnsutøvelse, og er ikke noe KLD kan gripe inn i selv om departementet skulle ønske en annen lokal forvaltning.