Den nye bondelederen

Det har gått en måned siden årsmøtet i Norges Bondelag valgte Lars Petter Bartnes til ny leder. Siden da har han fått installert seg på kontoret i fjerde etasje på Landbrukets hus i Oslo. Kontorpulten vitner om at lederen ikke har sittet her så mye enda. Det er lite rot å se. Men tilstanden til blomsterbukettene han fikk da han ble valgt til leder, viser at det har gått ei stund. Den tida har han blant annet brukt til å bli bedre kjent med organisasjonen.

- Det er veldig spennende å få muligheten til å stå i spissen for en organisasjon som Bondelaget. Jeg registrerer at folk har forventninger til meg, og det er jeg glad for, sier Lars Petter Bartnes.

Han mener at Norges Bondelag er en organisasjon som er nødt til å endre seg i takt med utviklinga i resten av samfunnet, for å nå målene våre. Men endringene vil være gjennomtenkte.

- Vi har gjennomført det første styremøtet og vi har prioritert hvilke områder vi skal jobbe med det neste arbeidsåret. Der er det ikke store endringer. Hovedlinjene som ble dratt opp gjennom resolusjonen fra årsmøtet ligger fast. Der er blant annet jordvern ei viktig sak, sier Bartnes.

- Samtidig ønsker jeg i mitt første år som leder i Norges Bondelag å bidra til at matpolitikk i enda sterkere grad blir satt på dagsorden og fortsatt blir en viktig del av samfunnsdebatten. Og at rammevilkåra for norsk matproduksjon på den måten blir via større interesse, understreker han.

- Hvorfor ville du bli leder i Norges Bondelag?

- Bondelaget er en kraftfull organisasjon som arbeider med et viktig politikkområde, nemlig matproduksjon. Det er ikke viktig bare for oss bønder, men det er også viktig for samfunnsutviklinga. Så da jeg ble spurt om å ta dette vervet, tenkte jeg og familien oss godt om, og kom fram til at det var naturlig for meg å stå opp for denne saka.

Med hjerte for matpolitikk

Organisasjonslivet er ikke ukjent for den nye lederen. Han har tidligere vært styremedlem i Norges Bondelag. På samme tid satt han i styret i Nortura.

- Gjennom Nortura har jeg fått god markedsforståelse og lært mye om mekanismene som ligger mot markedsorganisasjonene våre. Parallelt har jeg hatt fem år som styremedlem i Norges Bondelag og lært meg å diskutere politikk. Det er en god plattform å stå på. 

- Hva legger du i begrepet god matpolitikk?

- Det er viktig å få plassert matpolitikk på nivå med andre viktige politikkområder, slik som samferdsel, skole, helse, kommunestruktur og regionalisering. Med det inviterer jeg nye samfunnsgrupper inn i debatten og vil at vi skal ha en åpen debatt om matproduksjon i Norge. Sånn sett har årets jordbruksoppgjør vært et steg i riktig retning, sier Lars Petter Bartnes.

Ikke skremt

Årets landbruksoppgjør er en hendelse som har gått de færreste hus forbi. Sjelden eller aldri har vel jordbruksforhandlingene fått så mye oppmerksomhet som i år. Det har både Norges Bondelag og landbruksminister Sylvi Listhaug bidratt til. Er han skremt?

- Nei, svarer Lars Petter Bartnes kontant.

- Det har alltid vært krevende å stå i spissen for Norges Bondelag, uansett hvem som har sittet med regjeringsmakt. Det er det også nå. Jeg registrerer at mat er satt enda sterkere på dagsorden, og norsk matproduksjon er noe mange flere snakker om nå enn før årets jordbruksforhandlinger starta. Sånn sett er jeg svært bekvem med posisjonen.

- Det har vært ei viss spenning mellom den sittende regjeringa og Norges Bondelag. Lever du godt med det?

- Det er ikke unaturlig at det er litt spenning mellom Norges Bondelag og den sittende regjeringa, med tanke på hvilke partiprogram de er valgt inn i regjering på. Og så registrerer jeg at støttepartia har tatt en ansvarlig rolle i rommet mellom regjering og storting. Og det er i det rommet landbrukspolitikken i stor grad blir meisla ut de neste tre åra.

Tror på godt samarbeid med Sylvi

- Hvilken retning tror du neste års jordbruksoppgjør vil gå i?

- Det er gitt tydelige føringer fra stortinget og samarbeidspartiene om hva som forventes av regjeringa i de kommende jordbruksoppgjørene. Jeg tror at regjeringa kommer til å innse at vi er nødt til å utvikle både små og mellomstore og store bruk for å lykkes med å produsere mer mat på den begrensa andelen matjord vi tross alt har i Norge.

- Hvordan ser du for deg at dialogen mellom deg og landbruksministeren blir?

- Jeg er helt sikker på at vi kommer til å ha en god dialog framover. Vi møtes i et felles engasjement for å produsere mer mat i Norge. Og så er vi uenige om virkemidlene for å oppnå målet. Men målet er vi enige om.

- Tror du på Sylvi Listhaug sitt engasjement for å produsere mer mat i Norge?

- Ja, det gjør jeg. Men betingelsen for vår ambisjon om å produsere mer mat i Norge, er at denne produseres på den matjorda vi har tilgjengelig her til lands. Listhaug har ikke sagt noe om hvordan hun vil forvalte den norske matjorda. Jeg vil tro at mye av debatten mellom oss vi handle om nettopp dette.

Bonde i brytningstid

I 1992 bestemte Lars Petter Bartnes seg for å bli bonde. Valget tok han etter å ha hatt ansvar for garden til foreldra ei langhelg.
- Jeg er vokst opp på gard og var førstemann i rekka til å ta over. Men det var i løpet av den langhelga at jeg bestemte meg for at jeg skulle bli gardbruker. Jeg fikk fullt ansvar og fikk føle på den herlige arbeidsgleda og friheten til å utfolde meg sjøl, forteller han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

To år seinere tok han og kona over heimgarden hans, med det nært forestående EU-valget som et ekstra spenningsmoment. I år har han 20-årsjubileum som gardbruker. Han driver melk- og storfeproduksjon og korn i samdrift med naboen på Beitstad i Steinkjer kommune. I tillegg har Bartnes og kona fjørfeproduksjon og driver skogen sjøl.

- Hva er forskjellen på å ta over gard i 1994 og å gjøre det i dag?

- Jeg tror det er begrensa forskjell fra da til nå. Vi tok over 1. januar 1994 og på det tidspunktet var det utrygghet på grunn av folkeavstemninga om medlemskap i EU. Som unge gardbrukere følte vi veldig sterkt på behovet for langsiktige rammevilkår i ei langsiktig næring. Den usikkerheten føler nok unge gardbrukere på også i dag. De har behov for langsiktige rammevilkår slik at de kan planlegge investeringsløp i 10-15-årsperspektiv. Ei landbruksmelding som kun varer i to år er ikke mye å slå i bordet med da.

Vil ha flere kollegaer

- Forstår du dem som venter med å ta over og investere i garden med den gjeldende landbrukspolitikken i dag?

- Både ja og nei. Stortinget og regjeringa og samfunnet for øvrig er opptatt av at vi skal produsere mer mat i Norge framover. Hovedbestillinga er gitt til oss gardbrukere, og den bestillinga er nok tydeligere nå enn da jeg tok over heimgarden i 1994. Men det som skaper uro i dag er at diskusjonen handler om hvilket landbruk vi skal ha, hvor i landet maten skal produseres og hva som kreves for å produsere den maten.

- Hva blir viktigst for å rekruttere ungdom til landbruket?

- Det er en sterk konkurranse om arbeidshendene, og vi må kjempe for å få de som er interesserte i landbruket til å velge denne yrkesveien. Det gjør vi ved å synliggjøre næringa vår som ei offensiv framtidsnæring med utviklingsmuligheter. Her har Bondelaget og myndighetene et felles ansvar for å ta de riktige grepa.

- Du får 20 sekunder til å overbevise meg om å bli bonde.

- Det er ikke gjort på 20 sekunder. Et yrkesvalg skal være et veloverveid valg, og det gjelder i høyeste grad for den som skal bli gardbruker.

Bonde i byen

Lederen i Norges Bondelag velges for et år om gangen, og det gjelder også Lars Petter Bartnes. Likevel ligger det til vervet å tenke langsiktig for næringa. Hvordan ser han for seg norsk landbruk om ti år?

- Jeg tror bevisstheten rundt Norges evne til å produsere mat er mye sterkere i det norske samfunnet om ti år. Jeg tror også det vil styrke interessen rundt det vi bønder arbeider med. Om vi når målet er avhengig av politikken regjering og storting fører.

Utsikta fra kontorstolen i fjerde etasje på Landbrukets hus viser asfalt, bebyggelse og et hint av sol og blå himmel.  Han tror han kommer til å savne naturen heime på Beitstad når han nå blir bonde i byen det kommende året. Men hva med det nordtrønderske været?

- Du er avhengig av været enten du er bonde i byen eller bonde på garden din.  Vi diskuterer med regjeringa og stortinget om rammevilkåra for norsk landbruk, men det er været som har det siste å si for nettoresultatet på garden din. Det kan ikke engang landbruksministeren påvirke, sier Lars Petter Bartnes.