De eldste sporene i jordbrukslandskapet

Publisert 27.05.2016
  • Tips en venn om denne siden

I mer enn elleve tusen år har det bodd mennesker her i landet. Arkeologiske kulturminner er stort sett de eneste kildene vi har til forhistorien. Heftet «De eldste sporene i jordbrukslandskapet» gir innblikk i hva slags kulturminner som kan finnes i landskapet.

Det sies ofte at konger er gravlagt i store gravhauger. Bildet er fra heftet og viser Boningshaugen i Vest-Agder. Foto: Atle Omland.

I landskapet er det bevart bruddstykker av det som en gang fantes. En røys her. En gravhaug der. En gammel vei som ikke lenger fører noe sted. I jordbrukslandskapet kan man finne spor fra alle perioder i norsk historie: steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid.

I heftet «De eldste sporene i jordbrukslandskapet» kan du lese mer om arkeologiske kulturminner, hvordan du kjenner dem igjen og hva som kan gjøres for at de ikke skal bli borte. Publikasjonen er gitt ut av Norges Bondelag i samarbeid med Riksantikvaren, og inneholder 68 sider med mange bilder og nyttige tips. 

- Som oftest er det fullt mulig å kombinere aktiv gårdsdrift og hensynet til kulturminner. Jeg håper heftet blir nyttig for alle som vil lære mer om kulturminner i jordbrukslandskapet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

De første jordbrukerne
Omkring 4000 f.Kr. kom jordbruket til Norge. Men det var først i siste del av yngre steinalder, fra 2400 f.Kr.  at jordbruket slo gjennom her i landet.

-  I jorda finner vi sporene etter vår aller tidligste historie. Selv små funn kan gi viktig ny kunnskap om historien, sier riksantikvar Jørn Holme.

Bønder har levert inn viktige funn
Mange oppmerksomme bønder har meldt fra om funn og levert objektene inn til museene. Slik har bøndene vært med på å bygge opp museenes rike gjenstandssamlinger, og de har bidratt til at vi i dag har fått kunnskap om forhistorien.

Om heftet

  • «De eldste sporene i jordbrukslandskapet» er en oppdatert og utvidet utgave av en publikasjon med samme navn, som Norges Bondelag ga ut første gang i 1999.
  • Målgruppen er eiere og brukere av landbrukseiendommer, men mange andre vil også finne heftet nyttig.
  • «De eldste sporene i jordbrukslandskapet» forteller om forhistoriens mennesker og endringen av jordbrukslandskapet gjennom tusener av år. Heftet gir en kort innføring i mange av de hensynene som eiere og brukere av en eiendom bør kjenne til.
  • Heftet gir blant annet informasjon om hvordan du kan finne ut om du har arkeologiske kulturminner på eiendommen din, og hva du gjør hvis du finner en gammel gjenstand.
  • Du finner også informasjon om regelverket for kostnadsdekning av arkeologiske undersøkelser og om statlige tilskuddsordninger for å dekke slike utgifter.
  • Et begrenset antall av heftet trykt opp og distribueres til fylkeslag i Norges Bondelag, Fylkesmannen og fylkeskommunene.

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere