De borgerlige vil ha økt lønnsomhet og forutsigbarhet for landbruket

Av Lise Boeck Jakobsen,
  • Tips en venn om denne siden

I samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene heter det at avtaleinstituttet i landbruket skal opprettholdes. Videre sier avtalen at ”det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet”.

- Det er bra at avtalen er tydelig på at avtaleinstituttet skal bestå. Vi oppfatter at dette betyr fortsatte jordbruksoppgjør på våren som resulterer i en avtale som blir sendt Stortinget for endelig vedtak, sier Nils T. Bjørke.

- At avtalen understreker at lønnsomhet er en betingelse for endringer i politikken, er viktig.  Vi forutsetter at Høyre og FrP vurderer konsekvensene grundig før omlegginger skjer.

Høyre og FrP startet forhandlingene om regjeringsplattformen tirsdag ettermiddag.

Bjørke peker på at ordlyden i den borgerlige samarbeidsavtalen gir et stort tolkningsrom.

- KrF og Venstre må følge opp samarbeidsavtalen og sikre at intensjonen blir fulgt opp. Vi er glade for at sentrumspartiene understreker at de vil stå sammen for en best mulig politikk, sier Bjørke.

- Vi har registrert at forutsigbarhet blir vektlagt. Landbruk er i sin natur en langsiktig næring, avhengig av forutsigbare rammevilkår. Det kan ta tid før resultater av endringer blir synlige, da vil det være krevende å reversere en utvikling som gir uønsket effekt.

- Vårt mål er økt matproduksjon på norske ressurser og et landbruk over hele landet. Høyre har vært tydelig på at de vil ha økt matproduksjon og at arealet skal utnyttes. Nå må de vise at de er villige til å bruke de virkemidlene som skal til for å nå disse måla, avslutter Bjørke.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere