I midten av mars hvert år foreligger KOSTRA-statistikken med foreløpige tall om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommunene. Det mangler 20 kommuner og normalt stiger de endelige tallene. Tilsvarende tall i fjorårets KOSTRA-statistikk var at 6373 dekar dyrket jord ble bygd ned, mens endelige tall ble 6451 dekar.

- Selv om tallene er bedre i år enn i fjor, er jeg fortsatt urolig for jordvernet. Det er langt igjen til det nasjonale målet Stortinget har satt om nedbygging av maksimalt 4000 dekar dyrket jord  innen 2020, sier andre nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.

- Vi vet at KOSTRA-tallene er mangelfulle, og at det som er planlagt og vedtatt, men ikke gjennomført i kommunene ikke er synlig i statistikken. Vi har ikke en god nok statistikk for hvor  mye jord som bygges ned, og det er med på å svekke jordvernet, mener Skallerud.

Hun frykter regjeringas ønsker om å liberalisere forpliktelsene til å ta vare på matjorda.

- Vi ser det i deres forslag til endringer og praktisering av lovverket og nasjonale førende dokumenter for arealplanlegging. I tillegg har regjeringen store planer for veiutbygging i Norge uten å ha noen som helst føringer for å ta vare på matjorda. Nær 42 prosent av omdisponeringene er for samferdselstiltak, så vi har fortsatt en jobb å gjøre med jordvern her til lands, sier Brita Skallerud.