- Bruk lokal kunnskap i kampen mot skrantesjuke

Landbruks- og Matminister Jon Georg Dale har besluttet å følge Mattilsynets anbefaling om å ta ut hele villreinstammen på om lag 2 000 dyr i Nordfjella innen 1. mai 2018. Villreinområdet ligger mellom Geilo, Gol, Hemsedal og Lærdal. Mattilsynet og Miljødirektoratet leverte 15. juni en felles saneringsplan som beskriver hvordan uttak av villreinbestanden skal gjøres.

- Tiltakene i planen er nødvendig, men for å lykkes er det avgjørende at jaktrettshaverne, beitebrukerne og lokalsamfunnene involveres, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Tiltakene mot skrantesjuke påvirker også beitenæringa som er stor i området. Beitebrukerne får strenge begrensninger inne i sona for skrantesjuke i Nordfjella. Det er ofte de samme personene som har beiterett og jaktrett i Nordfjella. - Disse personene rammes dobbelt opp av tiltakene som myndighetene nå setter i verk for å stanse utbredelsen av skrantesjuke på villrein. Det er viktig at staten viser forståelse for den belastningen disse personene nå opplever, sier Lars Petter Bartnes.

 Vil ta ut villreinen i løpet av ett år

Skrantesjuke er en svært alvorlig sykdom som nå for første gang er påvist på fire reinsdyr i Nordfjella. Alvorlighetsgraden i sykdommen og risikoen for at den sprer seg til andre villreinstammer, tamreinområder og annet hjortevilt ligger bak anbefalingene til Mattilsynet om å ta ut hele villreinstammen. – Med så tydelige anbefalinger fra Mattilsynet er det riktig å sette som mål at hele villreinstammen skal tas ut i løpet av ett år, sier Bartnes. Å bruke flere år på å ta ut stammen vil føre til at man må vente lenger på å bygge stammen opp igjen. Samtidig vil risikoen for smittespredning øke. Ved å bruke kort tid på uttak, vil man kunne komme raskere i gang med å bygge opp igjen villreinstammen, som grunneiere og jaktrettshavere har brukt store ressurser på gjennom flere tiår.

- Bruk lokal kunnskap

Rettighetshaverne, fjellstyrene og jegerne har kunnskap og erfaring om villreinstammen og fjellområdet som har stor betydning for om man vil lykkes med å ta ut og deretter bygge opp villreinstammen igjen.

 – Lokal involvering bygger kunnskap som prosjektet vil være avhengig av i årene framover. Dette kan ikke gjøres av Statens naturoppsyn alene, sier Lars Petter Bartnes.

Miljødirektoratet bør kjøpe fri ressurspersoner fra fjellstyrene, rettighetshaverne og jegerne, slik at de er aktivt med i uttaket. Det vil i stor grad være disse lokale ressurspersonene som følger opp prøvetaking og gjenoppbygging av villreinstammen.

Må gjerde inn saltsteiner

Beitenæringa blir pålagt å sikre saltsteinsplasser slik at de ikke lenger blir tilgjengelig for hjortevilt. Det er i alt 550 saltplasser for sau i Nordfjella. Det skal settes opp grinder rundt saltplassene slik at hjortedyr stenges ute mens sau kommer inn gjennom mindre åpninger i gjerdet. Det er beitebrukerne som skal sette opp grindene rundt saltplassene. Jon Georg Dale har signalisert at det vil bli stilt midler til disposisjon over jordbruksavtalen som beitelagene kan søke på til dette formålet.

- Salt er viktig i beitebruken, særlig som gjeterfaktor. Det er derfor svært viktig for beitebruken at det legges til rette for fortsatt bruk av saltplassene, sier Bartnes, og etterlyser en avklaring om hvem som har ansvar for grindene rundt saltplassene når de er satt opp.