- Bruk jorda til matproduksjon!

Av Marthe Haugdal,
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Naturvernforbundet krever at matjorda får en streng juridisk beskyttelse, gjerne etter modell av forurensningsloven.

 
Brita Skallerud, Merete Furuberg og Lars Haltbrekken overrakte landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum, samferdselminister Marit Arnstad og i statssekretær Henriette Killi Westhrin i miljødepartementet hvert sitt glass med matjord.

Mandag 17. desember møtte Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Naturvernforbundet de statsrådene Marit Arnstad og Trygve Slagsvold Vedum, samt statssekretær Henriette Killi Westhrin fra miljøverndepartementet, for å uttrykke bekymring for den økende bruken av matjord til samferdselsformål.

Med seg til møtet hadde de tre organisasjonene et forslag til hvordan man kan møte utviklingen. Forslaget er etter modell av forurensningsloven, og betyr et forbud mot å bygge ned matjord. En eventuell dispensasjon skal kun gis av statlig myndighet, og bare til fordel for nasjonalt viktige samfunnsinteresser. Det må også stilles krav om høy utnyttelse av arealene som skal omdisponeres.

- For eksempel kan det stilles krav om at arealene som skal omdisponeres skal ha like høy arealutnyttelse som det man finner på Grünerløkka i Oslo, hvor det bor 10 000 innbyggere per kvadratkilometer, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

- Siden 2005 har den årlige nedbyggingen av matjord til fordel for vei og bane doblet seg. I denne perioden har 11 413 dekar dyrka og dyrkbar jord forsvunnet. Fra ett dekar kornjord får vi omtrent 1000 brød i året. Det betyr at vi har bygd ned produksjonsarealet til over 11,4 millioner brød i året, eller et areal som tilsvarer nær 1 800 fotballbaner, sier Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag.

De tre organisasjonene er svært bekymret for utviklinga. Matjord er en svært knapp og ikke fornybar ressurs. I dag produserer norske bønder om lag halvparten av maten vi spiser. Med en voksende befolkning, både i Norge og globalt, er vi avhengig av å produsere mer mat, og dermed også ha tilgjengelig matjord.

- Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Vi veit at samferdselstiltak er en premissleverandør for bygging av boliger og næringsbygg. Legger man veien på matjorda, vil områdene rundt oppleve et stort utbyggingspress og ytterligere matjord vil forsvinne, sier Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 
De to statsrådene og statssekretæren fikk hvert sitt glass med truet matjord fra Follo.

Dette ønsker Naturvernforbundet, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag

  • Naturvernforbundet, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag krever at matjorda får et strengt juridisk vern, gjerne etter modell av forurensningsloven.

  • I utgangspunktet skal det være forbudt å omdisponere matjord, både dyrka og dyrkbare arealer, til andre formål. Det er viktig å ta vare på både dyrka og dyrkbare ressurser fordi de begge er knappe og ikke fornybare. Bygger man bygninger eller samferdselsanlegg vil disse ikke kunne benyttes til matproduksjon igjen.

  • Dersom det skal gis dispensasjon, skal dette av en statlig myndighet. Dette kan være i form av et eget direktorat eller gjennom fylkesmannen.

  • Dispensasjon gis kun for nasjonalt viktige samfunnsinteresser og med krav om høy utnyttelse av arealene som skal omdisponeres. For eksempel kan det stilles krav om at arealene som skal omdisponeres skal ha like høy arealutnyttelse som det man finner på Grünerløkka i Oslo, hvor det bor 10 000 innbyggere per km2.

  • Det bør også ligge krav om rekkefølgebestemmelse. Det kan for eksempel innebære at allerede bebygde arealer må ha høy tetthet før matjord kan omdisponeres.
     

Bakgrunnsnotat om matjord

  • I Norge er kun 3 prosent av landarealet dyrka mark.

  • Det tar mange generasjoner, over 1000 år, før jord som nydyrkes i dag vil ha det samme produsere like mye mat som dagens dyrka arealer.

  • I områdene rundt de største byene og tettstedene ligger den mest produktive jorda. Det er også her presset for å bygge ned matjord er størst.

  • Siden 1993 har nær 10 000 dekar dyrka jord og over 6 000 dekar dyrkbar jord årlig blitt omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Fra ett dekar kornjord får vi omtrent 1000 brød i året. Siden 1993 har vi i Norge med andre ord bygd ned produksjonsarealet til over 300 millioner brød.

  • De tre formålene som bygger ned mest matjord er boliger, næring og samferdsel.

  • I de kommende 20 år er det forventet at Norges befolkning vil øke med en million mennesker. På verdensbasis vil vi være to milliarder flere om 30 år. Det vil derfor bli en stor vekst i etterspørselen på mat, og FN har beregnet at matproduksjonen må øke med 60 prosent.

  • Matjord er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, både i Norge og på verdensbasis, og det vil være kritisk avgjørende å ta vare på denne for å møte den voksende befolkningens behov for mat.

 

Noen av de største truslene mot matjorda i dag

  • Ny Rv 4 gjennom Lunner kommune, Oppland – 255 dekar dyrka jord vedtatt nedbygd

  • Ny E6 gjennom Melhus kommune, Sør-Trøndelag – 450-700 dekar dyrka jord vedtatt nedbygd

  • Ny E18 i Follo, Akershus – 350 dekar dyrka jord vedtatt nedbygd

  • Ny godsterminal i Drammensområdet – opptil 330 dekar dyrka jord i fare for nedbygging

  • 3. rullebane på Gardermoen - opptil 3 500 dekar i fare for nedbygging

  • Ny godsterminal i Trondheimsområdet – opptil 250 dekar dyrka jord i fare for nedbygging

  • Nytt IKEA i Vestby kommune – 135 dekar dyrka jord i fare for nedbygging
 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere