Bred enighet om sterkere vern av matjord

Publisert 11.02.2014
  • Tips en venn om denne siden

Forbud mot nedbygging av matjord. Strenge krav til arealutnyttelse. Sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning i regi av Forsvaret. Oppretting av et Fremtidsombud. Ideene var mange under den åpne høringen i Stortingets næringskomité.

Bondelagets 2. nestleder Brita Skallerud (t.v.) sammen med rådgiver i NBS Einar Meisfjord, generalsekretær i NBS Olaf Godli, fagsjef i næringspolitisk i Norsk Landbrukssamvirke Åge Klepp, stortingsrepresentant for Ap Knut Storberget,  Adm. dir. i Landbrukssamvirket Ola Hedstein, Odd Omland (Ap) og Bondelagets næringspolitiske rådgiver, Mina Mjærum Johansen.

Venstres representanter André N. Skjelstad, Pål Farstad, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja fremla den 5. desember 2013 et forslag for en helhetling jordvernplan og at Stortinget stanser all vedtatt utbygging på matjord helt til en slik plan foreligger.

Les også:
Hvem skal eie matjorda?
Hvorfor har vi eiendomsreguleringer?

Forslagsstillerne belyser viktige faktum:

  • Kun tre prosent av landarealet er dyrka mark.
  • Bare 1/3 av dette arealet er egnet for matkornproduksjon.
  • De dyrkbare arealene er svært knappe.

Her kan du lese forslaget og her kan du lese Bondelagets høringssvar.

Vil ha forbud mot nedbygging
I dag innledet Norges Bondelag høringen med 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, og næringspolitisk rådgiver, Mina Mjærum Johansen.

- Norges Bondelag ønsker at matjorda, både den dyrka og dyrkbare, får et strengt juridisk vern. Det skal i utgangspunktet være forbudt å bygge ned matjord. Dispensasjon burde bare gis av en statlig myndighet dersom det foreligger nasjonale samfunnshensyn, sa Skallerud.

- Ved en omdisponering skal det foreligge høy utnyttelse av arealene. Vi ønsker også at Stortinget nedsetter et lovutvalg som ser på eiendomslovene i sin helhet, sa hun.

- Mot strømmen
Knut Storberget (Ap) utfordret Norges Bondelag på om vi kartlagt våre jordressurser godt nok til at politikere kan ta en avgjørelse.

- Dessutten, forslaget stritter mot strømmingene i regjeringen som går for raskere og billigere utbygging, advarte han.

- Ja, det har de. Skog og landskap har god oversikt over hvor det er dyrket mark og halvparten av dyrket mark er kartlagt og kartleggingen fortsetter, svarte Mina Johansen.

- Kommunene trenger en gulrot for å planlegge større områder på én gang og for i større grad være villige til å styre utvklingen, la hun til.

Marit Arnstand (Sp) leder næringskomiteen.

De andre organisasjonene som var på høringen samlet seg også sammen med Norges Bondelag bak Venstres forslag og kom med flere poenger:

Norsk Bonde- og Småbrukarlag:
- Areal per person i Norge er historisk lavt.
- Lokale kommuner tar avgjørelser om nedbygging utifra lokale interesser. Det fører til tilfeldige avgjørelser preget av der og da- situasjon.
- Kommunene bør i en viss grad fratas makt over arealpolitikken.
- Større kommuner vil ikke bety bedre jordvern

NHO Mat og Landbruk:
- God jordvern er også god næringspolitikk. Matindustri er den største fastlandsindustrien i Norge.
- Jorda som nedbygges er også gjerne den beste jorda.
- Jorda som nedbygges, må erstattes. Dette fører til økt kostnadsfaktor. Men lavere kostnader er bedre jo tidligere i verdikjeden de kommer. Og jorda er helt i starten av verdikjeden.

Norsk Landbrukssamvirke:
- Det blir stadig flere av oss, men stadig mindre jord
- Vi står ovenfor klimaendringer som reduserer kapasiteten for matproduksjon i andre land.
- Tapt areal er vanskelig å erstatte.
- Ønsker at Forsvarets Forskningsinstitutt gjennomfører en sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning.

Spire; Utviklingsfondets Ungdom:
- Klimaet begynner å sette begrensninger på verdens matproduksjon. Vi kommer heldig ut fra det, derfor må vi bidra til verdens matfat.
- Foreslår et fremtidsombud etter modell fra Wales. Ombudet skal analysere effektene av dagens politikk for fremtidens generasjoner

Naturvernforbundet:
- Ønsker et forbud mot omdisponering av matjord, slik forurensningsloven forbyr forurensning. Statlige myndigheter kan gi dispensasjon i særlige tilfeller.
- Det skal foreligge strenge kriterier for slike unntak, som: Veldig sterk utnyttelse rundt kollektivknutepunkter og bygger man på matjord ett sted, skal matjorda vernes et annet.

Natur og Ungdom:
- Matjord er en ikke-fornybar ressurs
- Det fins ingen erstatning for matjord. Flytter man jorda, vil den ikke få den samme kvaliteten.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere