Bred enighet om sterkere vern av matjord
Forbud mot nedbygging av matjord. Strenge krav til arealutnyttelse. Sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning i regi av Forsvaret. Oppretting av et Fremtidsombud. Ideene var mange under den åpne høringen i Stortingets næringskomité.
Venstres representanter André N. Skjelstad, Pål Farstad, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja fremla den 5. desember 2013 et forslag for en helhetling jordvernplan og at Stortinget stanser all vedtatt utbygging på matjord helt til en slik plan foreligger.
Les også:
Hvem skal eie matjorda?
Hvorfor har vi eiendomsreguleringer?
Forslagsstillerne belyser viktige faktum:
- Kun tre prosent av landarealet er dyrka mark.
- Bare 1/3 av dette arealet er egnet for matkornproduksjon.
- De dyrkbare arealene er svært knappe.
Her kan du lese forslaget og her kan du lese Bondelagets høringssvar.
Vil ha forbud mot nedbygging
I dag innledet Norges Bondelag høringen med 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, og næringspolitisk rådgiver, Mina Mjærum Johansen.
- Norges Bondelag ønsker at matjorda, både den dyrka og dyrkbare, får et strengt juridisk vern. Det skal i utgangspunktet være forbudt å bygge ned matjord. Dispensasjon burde bare gis av en statlig myndighet dersom det foreligger nasjonale samfunnshensyn, sa Skallerud.
- Ved en omdisponering skal det foreligge høy utnyttelse av arealene. Vi ønsker også at Stortinget nedsetter et lovutvalg som ser på eiendomslovene i sin helhet, sa hun.
- Mot strømmen
Knut Storberget (Ap) utfordret Norges Bondelag på om vi kartlagt våre jordressurser godt nok til at politikere kan ta en avgjørelse.
- Dessutten, forslaget stritter mot strømmingene i regjeringen som går for raskere og billigere utbygging, advarte han.
- Ja, det har de. Skog og landskap har god oversikt over hvor det er dyrket mark og halvparten av dyrket mark er kartlagt og kartleggingen fortsetter, svarte Mina Johansen.
- Kommunene trenger en gulrot for å planlegge større områder på én gang og for i større grad være villige til å styre utvklingen, la hun til.
De andre organisasjonene som var på høringen samlet seg også sammen med Norges Bondelag bak Venstres forslag og kom med flere poenger:
Norsk Bonde- og Småbrukarlag:
- Areal per person i Norge er historisk lavt.
- Lokale kommuner tar avgjørelser om nedbygging utifra lokale interesser. Det fører til tilfeldige avgjørelser preget av der og da- situasjon.
- Kommunene bør i en viss grad fratas makt over arealpolitikken.
- Større kommuner vil ikke bety bedre jordvern
NHO Mat og Landbruk:
- God jordvern er også god næringspolitikk. Matindustri er den største fastlandsindustrien i Norge.
- Jorda som nedbygges er også gjerne den beste jorda.
- Jorda som nedbygges, må erstattes. Dette fører til økt kostnadsfaktor. Men lavere kostnader er bedre jo tidligere i verdikjeden de kommer. Og jorda er helt i starten av verdikjeden.
Norsk Landbrukssamvirke:
- Det blir stadig flere av oss, men stadig mindre jord
- Vi står ovenfor klimaendringer som reduserer kapasiteten for matproduksjon i andre land.
- Tapt areal er vanskelig å erstatte.
- Ønsker at Forsvarets Forskningsinstitutt gjennomfører en sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning.
Spire; Utviklingsfondets Ungdom:
- Klimaet begynner å sette begrensninger på verdens matproduksjon. Vi kommer heldig ut fra det, derfor må vi bidra til verdens matfat.
- Foreslår et fremtidsombud etter modell fra Wales. Ombudet skal analysere effektene av dagens politikk for fremtidens generasjoner
Naturvernforbundet:
- Ønsker et forbud mot omdisponering av matjord, slik forurensningsloven forbyr forurensning. Statlige myndigheter kan gi dispensasjon i særlige tilfeller.
- Det skal foreligge strenge kriterier for slike unntak, som: Veldig sterk utnyttelse rundt kollektivknutepunkter og bygger man på matjord ett sted, skal matjorda vernes et annet.
Natur og Ungdom:
- Matjord er en ikke-fornybar ressurs
- Det fins ingen erstatning for matjord. Flytter man jorda, vil den ikke få den samme kvaliteten.