Bondesolidaritet: Kjemper for rettferdig pris til bonden

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

- Det er på tide med en rettferdig pris for produktene våre, sier Even Erlien, en av initiativtakerne til Bondesolidaritet.

Illustrasjonsfoto fra Røros: Jon Gisle Vikan.Bondesolidaritet har sitt utspring i Røros-trakktene, og de aller fleste av grunnleggerne er også medlem av Norges Bondelag. - Prisen som bonden får for produktene og prisen på bondens kostnader viser en mildt sagt uheldig utvikling, sier Erlien.

Stadig mindre verd

-Dette er en utvikling som slett ikke bare gjelder i Røros-traktene eller i Norge, den gjelder bønder i hele verden; bondens produkter blir stadig mindre verd. Forhandlingene med Staten er på en måte bortforklaringer satt i system. Vi har regnskapstall som viser hva vi sitter igjen med. Konklusjonen er kort og godt at vi må jobbe dobbelt så mye som andre for halvparten av betalinga.

Kjøttprisen har stått stille

Erlien viser til gamle regnskapstall som viser at bonden på 80-tallet kunne kjøpe en firehjulstraktor om han eller hun solgte 11-12 okser. Siden den gang har kjøttprisen stått stille, mens alle andre innsatsfaktorer har økt betraktelig.

Tåler du den, så tåler du den

-Et regnskap holder i retten, sier Erlien. -Bondens betaling for produktene har blitt gradvis forverret nærmest som en bekreftelse på utsagnet om at "tåler du den, så tåler du den". Den eneste kostnaden som ikke har økt over tid, er kraftfôret. Men, så blir det da også produsert av bønder.

Går internasjonalt

-Det må kraftigere kost til, sier Erlien og legger samtidig til at - ingen vil oss mer vel enn Bondelaget. Bondesolidaritet er organisert som et eget selskap med en tydelig målsetting om å bidra til å øke utbetalingsprisen til bonden, i Norge - og internasjonalt.

-På Vikinge-tida dro nordmenn ut i verden og hentet hjem det de trang uten å betale. I dag drar vi ut i verden og kjøper hjem det vi trenger nesten uten å betale. Velferden vår er bygd på gjennom utnytting av andre mennesker i andre land, sier Erlien og mener bonden i verden befinner seg nederst på rangstigen.

Økonomi

Bondesolidaritet har blitt overveiende positivt mottatt. 96 prosent av tilbakemeldingene vi har fått er positive, men vi er en liten organisasjon og har møtt store utfordringer i for eksempel utsending av e-post  osv., forteller Erlien. Den store utfordringen for Bondesolidariet er at de som støtter aksjonen, også støtter aksjonen økonomisk. - Vi er avhengig av økonomi for å ha kontinutet, understreker han.

-Vi har ambisjoner om å gå internasjonalt . Den dagen bønder mobiliserer sammen, vil også Staten merke presset, sier Erlien og omtaler Staten som en vernet berdift - fordi den er skjermet fra den realiteten andre lever i. - Det er en gryende forståelse verden over for betydningen av sjølforsyning, og før eller siden vil det gå opp for Norge at også vi må ha det samme fokuset.

Ingen ville funnet seg i det

Bondesolidariet har dokumentert bondens betaling for produktene gjennom en rekke eksempler. For eksempel at en kornbonde i Vestfold på 80-tallet fikk 3 kroner per kg mathvete. Nå får han eller hun, 30 år seinere, 2,50 kroner (2011) for det samme produktet. -Det er ingen andre yrkesgrupper som ville funnet seg i noe tilsvarende, sier Even Erlien.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere