Illustrasjonsfoto fra Røros: Jon Gisle Vikan.Bondesolidaritet har sitt utspring i Røros-trakktene, og de aller fleste av grunnleggerne er også medlem av Norges Bondelag. - Prisen som bonden får for produktene og prisen på bondens kostnader viser en mildt sagt uheldig utvikling, sier Erlien.

Stadig mindre verd

-Dette er en utvikling som slett ikke bare gjelder i Røros-traktene eller i Norge, den gjelder bønder i hele verden; bondens produkter blir stadig mindre verd. Forhandlingene med Staten er på en måte bortforklaringer satt i system. Vi har regnskapstall som viser hva vi sitter igjen med. Konklusjonen er kort og godt at vi må jobbe dobbelt så mye som andre for halvparten av betalinga.

Kjøttprisen har stått stille

Erlien viser til gamle regnskapstall som viser at bonden på 80-tallet kunne kjøpe en firehjulstraktor om han eller hun solgte 11-12 okser. Siden den gang har kjøttprisen stått stille, mens alle andre innsatsfaktorer har økt betraktelig.

Tåler du den, så tåler du den

-Et regnskap holder i retten, sier Erlien. -Bondens betaling for produktene har blitt gradvis forverret nærmest som en bekreftelse på utsagnet om at "tåler du den, så tåler du den". Den eneste kostnaden som ikke har økt over tid, er kraftfôret. Men, så blir det da også produsert av bønder.

Går internasjonalt

-Det må kraftigere kost til, sier Erlien og legger samtidig til at - ingen vil oss mer vel enn Bondelaget. Bondesolidaritet er organisert som et eget selskap med en tydelig målsetting om å bidra til å øke utbetalingsprisen til bonden, i Norge - og internasjonalt.

-På Vikinge-tida dro nordmenn ut i verden og hentet hjem det de trang uten å betale. I dag drar vi ut i verden og kjøper hjem det vi trenger nesten uten å betale. Velferden vår er bygd på gjennom utnytting av andre mennesker i andre land, sier Erlien og mener bonden i verden befinner seg nederst på rangstigen.

Økonomi

Bondesolidaritet har blitt overveiende positivt mottatt. 96 prosent av tilbakemeldingene vi har fått er positive, men vi er en liten organisasjon og har møtt store utfordringer i for eksempel utsending av e-post  osv., forteller Erlien. Den store utfordringen for Bondesolidariet er at de som støtter aksjonen, også støtter aksjonen økonomisk. - Vi er avhengig av økonomi for å ha kontinutet, understreker han.

-Vi har ambisjoner om å gå internasjonalt . Den dagen bønder mobiliserer sammen, vil også Staten merke presset, sier Erlien og omtaler Staten som en vernet berdift - fordi den er skjermet fra den realiteten andre lever i. - Det er en gryende forståelse verden over for betydningen av sjølforsyning, og før eller siden vil det gå opp for Norge at også vi må ha det samme fokuset.

Ingen ville funnet seg i det

Bondesolidariet har dokumentert bondens betaling for produktene gjennom en rekke eksempler. For eksempel at en kornbonde i Vestfold på 80-tallet fikk 3 kroner per kg mathvete. Nå får han eller hun, 30 år seinere, 2,50 kroner (2011) for det samme produktet. -Det er ingen andre yrkesgrupper som ville funnet seg i noe tilsvarende, sier Even Erlien.