- Bønder må involverast i matsikkerheitsarbeidet

Av Hildegunn Gjengedal,
  • Tips en venn om denne siden

- Bøndene må involverast på alle nivå i gjennomføring av verdsmåla for mattryggleik. Det sa nestleiar Bjørn Gimming då han talte på vegne av verdas bønder i FNs matsikkerheitskomite.

Bjørn Gimming la vekt på behovet for å involvere bøndene for å nå tusenårsmåla då han heldt innlegg for WFO i FNs matsikkerheitskomite denne veka.Kvart år samlar FNs komite for matsikkerheit, CFS, regjeringsrepresentantar frå heile verda til diskusjonar om matsikkerheit i Roma. Komiteen ligg under FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. Også frivillige organisasjonar, privat næringsliv og bondeorganisasjonar får tildelt taletid.

Nestleiar Bjørn Gimming i Norges Bondelag talte på vegner av World Farmers` Organisation under programposten "State of Food Insecurity in the World and the 2030 Agenda". Gimming vektla bøndene si viktige rolle i å oppnå matsikkerheitsmåla i FN.

- Bønder kan og vil bidra

- Bønder har nøkkelen i den globale kampen mot svolt og underernæring. Difor må bøndene bli involvert i prosessen med å definere indikatorar for å måle framgangen mot tusenårsmåla. Vi bønder kan og vil bidra til dette, sa Gimming til plenumsforsamlinga i FNs matsikkerheitskomite.

World Farmers` Organisation (WFO), der Norges Bondelag er medlem, har nyleg oppnådd observatørstatus i CFS sitt rådgjevande organ, og får dermed taletid i plenumsdebatten.

Det var også ein interessant debatt på slutten av plenumssamlinga om ein skulle ta opp den store konsentrasjonen av landbruksselskap på verdsbasis. Sivilsamfunnsorganisasjonane tok det opp, men mange av medlemslanda ville ikkje diskutere temaet.

- Husdyrsektoren bidrar til berekraftig utvikling

WFO arrangerte også fleire møte parallelt med plenumsmøta, mellom anna eit møte om husdyrsektoren sitt bidrag til ei berekraftig utvikling. Under møtet vart det mellom anna peika på husdyra si viktige rolle for matsikkerheit og utvikling på bygda, særleg for land i sør.

- 1 milliard menneske avhengige av husdyr. Husdyra produserer 15% av kaloribehovet og 25% av proteinbehovet i verda, sa Victoria Hatton frå New Zealand Agricultural Greenhouse Gas Research Centre i sin presentasjon.

Ho peika på at for å nå måla om maks 2 grader auke i klimagassar, trengs heilskaplege løysingar tilpassa regionale forholda, dei må vere tilgjengelege, måle intensitet og absolutte utslepp. Viktigast av alt er at løysingane også er bra både for matsikkerheit, levande bygder og produktivitet. Reduksjonspotensialet er størst i u-land og Hatton viste til gode døme i både Uruguay, Kenya og Sri Lanka. Kenya har potensiale til å redusere utsleppa med 11-49% innan mjølkesektoren, samtidig som ein får positive effektar på produktivitet, matsikkerheit og profitt. Liknande potensiale ser ein i Uruguay med 23-47% reduksjon med same positive effektane som i Kenya.

- Men ein treng å skreddarsy tiltaka, få ei betre forståing av økonomien, og ha testing på bakken, sa Hatton.

Verdi: 1.4 trillionar dollar

Alice Willett frå det britiske miljø- og landbruksdepartementet peika også på kor viktig husdyrproduksjonen er på verdsbasis:

- Verdien på husdyrsektoren globalt er 1,4 trillionar dollar, den står for 40% av BNP i landbrukssektoren, sysselset 1,3 mrd menneske og gir levebrød til 800 millionar småbønder, sa Willett.

Ho peika også på at dyrehelse var heilt avgjerande for å få ned drivhusgassutsleppa.

- Sunne dyr har lågare drivhusgassutslepp. Usunne dyr tenderer til å ha lågare produktivitet, som eit resultat av lågare vekst, lågare reproduktivitet, og meir behov for behandling. Dette resulterer i høgare utslepp per dyr, konkluderte Willett.

- Betre dyrehelse gir difor grunnlag for lågare utslepp per animalsk produkt, samtidig som ein betrar produktiviteten, med positive effektar for matsikkerheit, dyrehelse, matvaretryggleik og offentleg helse, sa Willett.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere