Dyrevelferd - et samfunnsansvar

Dyrevelferd er et viktig samfunnstema som bonden forvalter på vegne av oss alle, og ikke minst på vegne av dyrene selv.

Bonden er den viktigste enkeltfaktoren for dyrevelferd, all den tid det er bondens kunnskap, kompetanse, holdninger og håndtering som til slutt legger premissene for det enkelte dyr. Dette ansvaret tar vi på alvor.

Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag

Dyrevelferd er vitenskap

De siste tiårene har mengden forskning og kunnskap om dyr økt betraktelig. Som for alle næringer er det viktig også for husdyrbonden å tilegne seg og tilpasse seg ny kunnskap. Dette forventer samfunnet av oss, og er en bærebjelke i tillitsforholdet mellom bonde og forbruker.

Norsk husdyrnæring har både interne og eksterne fagmiljøer knyttet til husdyr. Husdyrorganisasjoner, fagrådgiving og forskningsinstitusjoner er viktige samarbeidspartnere for bonden. I tillegg kommer veiledning og tilsyn av Mattilsynet. Gode relasjoner mellom aktørene skaper tillit og trygghet for bonden, og det gir eierskap til kunnskap og utvikling. Dette resulterer i et kunnskapsbasert dyrehold med bedre velferd for dyr.

Å omsette ny dyrevitenskap i praktiske løsninger kan ta tid og kreve økonomiske investeringer. Det er derfor viktig at nye krav følges opp med støttemidler der det er behov. Dette er et premiss for at bonden skal kunne produsere mat i tråd med tilgjengelig kunnskap og samfunnets forventninger til norsk husdyrnæring.

Bonden jobber med dyrevelferd hver dag

Dyrevelferd som fag og tema har fått økende oppmerksomhet den siste tiden. Etter hvert som kunnskapen blir mer detaljert og omfattende, når den også forbrukere, politikere, ungdom og andre interessegrupper. Da er det viktig å minne om at bonden og husdyrnæringa har jobbet med dyrehelse og dyrevelferd i et historisk langtidsperspektiv. Vi vet at friske dyr som trives gir den beste produksjonen, i tillegg til godt arbeidsmiljø for bonden. Vi har kommet langt, og vi skal lengre.

Dyrevelferd er dynamisk, og gir artsspesifikk kunnskap om helse, genetikk, atferd og andre behov som dyrene har. I Norge er det forbud mot halekupering hos gris, og nebbtrimming hos høns. Dette er symptomatisk behandling som fortsatt er vanlig praksis i mange land. I Norge jobber vi forebyggende for å unngå halebiting og fjørhakking – og vi lykkes godt med tiltakene våre. I tillegg har dyr krav på bedøvelse og smertelindring når det gjøres nødvendige inngrep. Dette er ikke en selvfølge andre steder i verden.

Tidligere har arbeidet med dyrevelferd vært sentrert rundt fravær av negative opplevelser for dyret. I dag er vi også opptatte av at dyret skal ha positive opplevelser. Dette oppnår vi blant annet ved å tilby miljøberikelser som er viktige for dyrene, slik som rotematerialer til gris, vagler og strøbad for fjørfe, og børster til storfe.

Bøndene har med seg all denne kunnskapen inn i den daglige drifta på gården. Det er dette som driver oss framover.

Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag

Sten for sten bygges kompetanse

Gjennom utveksling av vitenskap og erfaringsbasert kunnskap har husdyrnæringa og fagmiljøene samarbeidet for implementering av nye verktøy og driftsmetoder i lang tid. Løsdriftssystemer er vanlige i dag, og gir dyrene mer valgfrihet og rom for naturlig atferd. Det er også innført dyrevelferdsprogrammer for gris, fjørfe, storfe og sau, som er næringas egne initiativ til enda bedre dyrevelferd.

I tillegg har vi svært god kunnskap om ernæring hos husdyr, og helhetlig avl på norsk gris og melkeku har blitt til internasjonale eksportvarer på grunn av sin gode helse. Husdyrkontrollene gir historisk viktig dokumentasjon på individnivå i besetningene, samtidig som de gir bønder veiledning i avlsarbeid, fôring- og produksjonsstyring. Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er også et verktøy bønder bruker for internkontroll og kvalitetssikring, herunder punkter relevant for dyrevelferd.

I Norge har vi makstid på 8 timer transport for dyr, noe som gjør at stress knyttet til forflytning begrenses til et minimum. Og i en tid med høyt tempo og rask utvikling innen teknologi, utvides mulighetsrommet for dyrevelferd ytterligere med sensorer, droner, apper, dataregistrering, analyse og en rekke digitale verktøy.

Etter hvert som vi lærer mer, er det viktig å øke kunnskap og kompetanse om dyrene vi lever og jobber med. Ny kunnskap gir nye muligheter!

Dyr er selvbevisste og sansende individer, med emosjoner lik oss mennesker. Med dette kommer artsspesifikke atferdsbehov og et rikt sosialt liv. For eksempel har forskere i Danmark nylig dekodet grisens lyder og språk! Kunnskapen gir ny innsikt i hvordan griser formidler egen sinnsstemning og følelser. Det vitner om kompleks kognisjon som vi må ta hensyn til når vi jobber med dyr.

Erica Hogstad Fjæran, etolog og prosjektleder i Bondelaget

Vil du lese mer om næringas arbeid med dyrehelse og dyrevelferd?

Under finner du en liste over viktige fagmiljøer, kunnskap og tiltak innen norsk dyrevelferd!