Guds fred over fjellet og åsen

La det gro der vi bygge og bor

Guds fred over dyran på båsen

Og ei frossen og karrig jord

 

Det er få julesanger som rører bondehjertet like sterkt som åpningen av det tredje verset til Trygve Hoff sin nordnorske julesalme. Fire små verselinjer som med enkle ord rommer storheten i bondeyrket og målbærer det ønsket vi har om at dyra skal ha det bra, og at vi kan høste grøden av vår jord og vårt arbeid. At det kort og godt skal spire og gro - rundt oss og for dem som kommer etter oss.

Det gror godt i norsk landbruk i dag. Ni av ti bønder sier at de er stolte av å være bonde. Åtte av ti trives i yrket sitt. I en tid der mange andre næringer strever med både rekruttering og omdømme, sier det noe om yrkesstolthet – men også om betydningen av å oppleve at det man driver med faktisk har en plass i samfunnet.

Lønnsomheten er fortsatt ikke der vi ønsker at den skal være - for alle. Men utviklingen går i riktig retning. Og kanskje aller mest gledelig: Vi har i høst sett veldig mange unge som enten er i startgropa som bonde, eller ønsker å ta over gård, som rekker handa i været og sier at de vil satse på et liv i landbruket. Andelen bønder under 40 år er den høyeste på to tiår. Det er ikke bare statistikk – det er et signal om framtid.

Det er én ting disse unge bøndene har vært veldig tydelig på for at de skal kunne bygge, investere og ta sats: Behovet for forutsigbarhet i rammevilkårene. Det viktigste verktøyet i så måte er jordbruksforhandlingene. I år har vi markert 75 år med jordbruksforhandlinger. Det forpliktende samarbeidet mellom landbruket og staten som er forankret i hovedavtalen er vår variant av den norske modellen, og helt avgjørende både for at vi bønder skal ha innflytelse på utviklinga i egen næring, og for at Stortinget skal nå sine landbrukspolitiske mål og sørge for landets matforsyning.

Hovedavtalen for jordbruket er det viktigste rammeverket for utvikling av norsk landbrukspolitikk og matproduksjon. For bonden er jordbruksforhandlingene inntektskamp, for samfunnet er det et spørsmål om landets matsikkerhet, trygghet og totalforsvar. I sum mener jeg at forhandlingene tjener både næringa og fellesskapet godt.

Samtidig viser utviklingen rundt oss at dette ikke er en selvfølge. Jeg var nettopp i Brüssel for å vise støtte til den massive bondedemonstrasjonen mot EUs felles landbrukspolitikk. Flere titalls bondeorganisasjoner var med og hadde tre krav: en sterk og fullt finansiert landbrukspolitikk etter 2027, rettferdige handelsregler som skjermer de mest sårbare sektorene, og reell forenkling av EU-regelverket for landbruket. På mange måter står våre europeiske kolleger i akkurat de samme kampene som vi gjør her hjemme, vi kan derfor med full styrke stå i solidaritet med deres krav. Samtidig er jeg veldig glad for at vi i Norge, både for bønder og for alle, fortsatt har en selvstendig, nasjonal landbrukspolitikk, fundert på fire bærebjelker, som gir oss et større mulighetsrom til å utvikle eget landbruk og styrke vår matproduksjon.

Jeg ønsker dere alle en gledelig julehøytid med tid og rom for fellesskap, ettertanke, feiring, ro - og som alltid god norsk mat og drikke.

Bjørn Gimming, 
leder i Norges Bondelag