Oppsummering fra første halvår finner du her, med høydepunkter som gode jordbruksforhandlinger, ny dyrevelferdslov, og endelig vedtak om ny måte å beregne bondens inntekt (tallgrunnlag).

Optimisme og ungdommelig framtidstro

Landbruket i Norge står stødigere enn på lenge – ikke uten utfordringer, men med mer framtidstro enn vi har sett på mange år. Tallene taler sitt tydelige språk. Ni av ti bønder sier at de er stolte av å være bonde. Åtte av ti trives i yrket sitt. Det sier noe om både yrkesstolthet og samfunnsoppdrag. Også lønnsomheten går i riktig retning. 41 prosent av bøndene beskriver nå lønnsomheten på gårdsbruket som bra – opp fra 30 prosent for bare to år siden. Det er ikke målstreken, men det er et tydelig steg i riktig retning. Og kanskje aller mest gledelig: Andelen bønder under 40 år er den høyeste på to tiår. Mer enn hver femte bonde er nå under 40, og gjennomsnittsalderen har gått ned fra 53 til 51 år på bare to år. Det er ikke bare statistikk – det er framtid.

Dette synes også igjen i medlemsutviklingen i Bondelaget, som peker oppover. Det har blitt jobbet særlig godt rundt medlemsverving i verveperioden på slutten av året.

Stortingsvalg og nytt storting

Arbeidet med stortingsvalget 2025 har vært et krafttak for hele Bondelagsorganisasjonen i mer enn ett år. Tillitsvalgte over hele landet har bidratt med programarbeid, endringsforslag og møter på alle nivåer. Bondelaget oppfordret velgerne til å tenke på mat og landbruk når de avla stemme. Bondelaget samarbeidet også med andre organisasjoner, som NHO og NNN.

Valgresultatet ga fortsatt rødgrønt flertall – men en krevende parlamentarisk situasjon. Mange mulige flertall, større usikkerhet, og et enda større behov for målrettet påvirkning mot Stortinget.

Viktige gjennomslag i statsbudsjettet

Resultatene i statsbudsjettet taler for seg selv. En jordbruksavtale som passerer 30 milliarder. Skroting av mineralgjødselavgiften for hele perioden. Videreføring av beredskapstilskudd i nord. Bedre veterinærdekning, og mer midler til Mattilsynet. Mer til konfliktdempende rovdyrtiltak. Og 100 millioner til investeringstilskudd.

Bondelaget var tidlig ute og advarte mot avgift på mineralgjødsel, og da regjeringen foreslo dette, advarte vi mot at det vil øke matprisene og svekke matproduksjonen. 

Innføring av jordbrukskonto ble avtalt i jordbruksforhandlingene, og iverksettes med virkning for skatteåret 2025. Her kan inntil 15 prosent av overskuddet eller underskuddet settes på en jordbrukskonto, og motregnes i senere over- eller underskudd. Dette gir bonden mulighet til mer jevn inntekt, og fra 2026 økes dette til 20 prosent.

Bondelaget jobbet koordinert for å vise konsekvensene av hva regjeringen foreslo av kutt og reverseringer, og det ga resultater. Noen ganger er det en seier også å bremse en utvikling eller hindre et kutt.

Bondelaget som EU-brems

Denne bremsen har også Bondelaget brukt i to saker fra EU denne høsten. Implementering av EUs avskogingsforordning er utsatt, og skal kun delvis implementeres i Norge. Vi trenger fortsatt avklaringer på betydning for beiter på områder der det tidligere var skog.

Både EU, norske myndigheter og vi bønder er enige om at maten vi produserer skal være trygg å spise, og med ny kunnskap kommer også nye og strengere grenseverdier for hvor mye av tungmetallet kadmium som kan være i maten, som er dyrket på områder der det finnes naturlig i jorda. En utsettelse av innføring av de nye grenseverdiene, gir næringa og løkprodusentene nødvendig tid til å finne løsninger

Disse to sakene er klare eksempler på at Bondelaget trenger kunnskap om hvordan EØS-medlemskapet påvirker bonden, og hvordan landbruket best kan innrette seg. Derfor har vi denne høsten startet et nytt EØS-prosjekt, sammen med blant annet Agri Analyse og Norsk Landbrukssamvirke.

Bondelaget tar vare på bonden

I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse i oktober satt vi fokus på at psykisk beredskap også er matberedskap. Bønder har beredskapsplaner for det meste - for drifta, dyra, været - men hva med hodet?Se også denne filmen om at god psykisk helse er godt bondevett. 

Bondelaget har gode samarbeidspartnere, og denne høsten har vi forhandlet fram ny samarbeidsavtale med Landkreditt. 

Disse sakene belyser godt bredden i Bondelagets arbeid:

  • Nå har også geit fått egen helsetjeneste hos Animalia, dette er en oppfølging fra jordbruksforhandlingene.
  • Speed breeding hos Graminor er fullfinansiert gjennom blant annet jordbruksavtalen, og det gjør oss i stand til å utvikle nye, robuste plantesorter langt raskere. Dette styrker norsk matproduksjon, matsikkerhet og beredskap. 
  • antall innlogginger i klimakalkulatoren fortsetter å øke
  • Beitekonferanse avholdt sammen med NGS, Tyr og NBS i november. Godt besøkt og planlegges også til neste år.
  • Bondelaget har arrangert 14 skattekurs, med 1277 deltakere deltakere. Disse kursene gir nyttig påfyll til regnskapsførere og andre som trenger å være oppdatert på skatteregler og økonomi i landbruket.
  • Sammen med de to andre avtalepartene i jordbruket – staten og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, har vi markert 75 års jubileum for Hovedavtalen for jordbruket. Det er den som danner grunnlaget for hvordan jordbruksforhandlingene foregår.

Utvikler landbruket gjennom lovverket

Bondelaget påvirker ikke bare politisk, men også ved å gi innspill til endring i lover og forskrifter, og noen ganger også som partshjelper i rettssaker der utfallet er av prinsipiell betydning for næringa vår.

Denne høsten har grunneierne langs Sørlandsbanen fått medhold i Høyesterett om at det er Bane-Nor som har ansvar for å sette opp og vedlikeholdet gjerdene langs jernbanen. Denne saken viser med all mulig tydelighet at bønder er sterkere sammen. Saken begynte allerede i 2018, da en grunneier på Jæren fikk avslag på krav om erstatning etter at storfe ble påkjørt av tog. Som medlem i Bondelaget fikk grunneieren bistand fra Bondelagets juridiske avdeling fra starten av, og Bondelaget har vært en av partshjelperne i denne saken.

Noen av lovendringene Bondelaget har gitt innspill til det siste halvåret:

  • Reindriftsloven, trådte i kraft 1. juli: Prinsippet om at det er dyreeier som har ansvar for skade forvoldt av egne dyr, ikke skadelidte. Det innebærer blant annet at skadelidte ikke har noen plikt til å gjerde ute rein som volder skade, reindriften må sørge for at så ikke skjer.
    At det er klagemyndigheten i saker om pålegg og tvangsmulkt etter reindriftsloven, skal flyttes til Landbruksdirektoratet eller statsforvalteren i «… konfliktsaker mellom reindrift og landbruk som gjelder ulovlig beiting, herunder på innmark».
  • Stortinget fastsatte i juni 2025 ny viltressurslov, som skal erstatte gjeldende viltlov frå 1981. Loven skal tre i kraft 1. juli 2026. Lovforslaget hadde noen problematiske sider. Bondelaget, sammen med Norskog og Norges Skogeierforbund arbeidet aktivt for å endre de bestemmelser som hadde størst betydning for våre medlemmer. Dette var i hovedsak grunneierretten, adgang til bruk av termiske siktemidler, kunstig lys, motorkjøretøy mv. til skadefelling, samt å få en klarere forskriftshjemmel om bruk av termiske og lysforsterkende siktemidler til ordinær jakt. Under Stortingsbehandlingen fikk vi gjennomslag for de aller fleste av våre innspill til endringer av viltressursloven.
     
  • Konsesjonsloven ble endret med virkning fra 1. juli 2025 i tråd med Norges Bondelags næringspolitiske program. Det gjaldt gjeninnføring av priskontroll på rene skogeiendommer, innstramming i praktiseringen av å gi konsesjon til selskaper og stiftelser, samt tydelige regler mot omgåelse av konsesjonsregelverket på pris. Les om endringene i dene fagartikkelen.
     
  • Plan- og bygningsloven: Norges Bondelag har hatt innspill til en rekke forslag til endringer av plan- og bygningsloven, og oppnådd viktige endringer til fordel for norske grunneiere i de endelige vedtakene som trådte i kraft 1. juli 2025. Blant annet har grunneiers rettssikkerhet ved ekspropriasjon i såkalte fortettingssoner blitt vesentlig styrket.

 

Det er støtten fra alle bondelagsmedlemmer som gjør at hele Bondelaget kan jobbe utrettelig for bønder og norsk matproduksjon. Takk for at du er medlem! Hvis du ikke allerede er medlem, er du velkommen til å melde deg inn her.