-Jeg er utrolig glad for at dere så tydelig har vektlagt at bærekraftasarbeidet har tre dimensjoner. Det økonomiske, sosiale og miljømessige. Alt for ofte møter jeg virksomheter som snakker om bærekraft og da snakker de egentlig bare om miljø. Men den sosiale dimensjonen er minst like viktig som den miljømessige dimensjonen. Og vi kommer ikke til å nå den ene uten den andre, og vi kommer i hvert fall ikke til å nå noen av dem uten at det også er økonomi i det. Det må lønne seg å ta miljøvennlige valg. Det må lønne seg å tenke grønt, sa kommunal og moderniseringsminster Nikolai Astrup (H) under Bondelagets frokostwebinar 8.april.

Han la til:

- Jeg er helt overbevist om at norske bønder og landbruket har en viktig rolle å spille i måloppnåelsen på alle disse tre pilarene.

Astrup leder jobben med regjeringens kommende handlingsplan på bærekraft som er ventet til sommeren. Han understreket at bærekraftsmålene gjelder alle land, men de skal tilpasses nasjonale forhold.

-En av målsetningene vi har med den stortingsmeldingen som kommer er at vi skal oversette bærekraftsmålene til norsk virkelighet. Da blir utfordringene andre enn det det kanskje er i noen av verdens fattigste land, sa Astrup.

Leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes, vektla at landbruket, som andre næringer, må finne ut hvordan man skal definere FNs 17 bærekraftsmål.

-Norsk landbruk er ei bærekraftig næring og med denne strategien viser vi hvor vi kan ta grep for å bli bedre. Det blir viktig fremover å skille mellom klima og bærekraft, eller klima og miljø, hvis vi skal lykkes med målene som klimarbeidet har satt. Vi må tenke helhet og sånn sett er bærekraft et viktig svar på de utfordringene som også ligger i klimaoppdraget, sa Bartnes.

20 satsningsområder

Strategien bygger på marsjordren Bondelagets medlemmer ga i årsmøtet 2020, da de vedtok nytt næringspolitisk program for de neste fire årene: Å øke bruken av norsk areal til matproduksjon og øke verdiskapingen i landbruket. Noen av satsingsområdene gjelder hele landbruket og vil også komme samfunnet generelt til gode, som økt selvforsyning, reduserte klimagassutslipp, styrket jordvern, utdanning, styrket biologisk mangfold og levedyktige bygder. Her kan du lese hele bærekraftstrategien. 

Ressursutnyttelse og økonomisk bærekraft i landbruket var noe som også ble diskutert i politikerpanelt der Guro Angell Gimse (H), Terje Aasland (Ap), Harald Moskvil (MDG), Steinar Reiten (KrF) og Ole Andre Myhrvold (Sp) deltok.

-Det handler om at man legger et økonomisk grunnlag for at en får utnytta ressursgrunnlaget i Norge på best mulig måte for matproduksjon. Det er grunnlaget for forutsigbarheten knytta til en bærekraftig utvikling av matproduksjonen vår, sa Terje Aasland (Ap)

Norges Bondelag er tydelige på at norsk matproduksjon må være økonomisk bærekraftig helt ut på det enkelte gårdsbruk, og gi grunnlag for at bonden får inntektsmuligheter på linje med andre grupper i samfunnet. Det må lønne seg å drive landbruket på en bærekraftig måte både sosialt, økonomisk og miljømessig.

Framtiden i Våre Hender kom med et tydelig oppspark til debatten med en videohilsen fra leder Anja Bakken Riise. Hun vektla blant annet behov for en proteinplan for folk og fe, et styrket biologisk mangfold både over og under jorda, og til slutt; mindre volumpress og flere bønder.

Generalsekretæren i FN sambandet, Anne Cath Uteng da Silva, ga tilbakemeling på stategien som de mente var både lett forståelig og grundig. Fremover pekte hun på hvordan vi kan jobbe videre med for eksempel matsvinn og utenlandsk arbeidskraft.

Statsråd Astrup trakk frem at landrbuket er en utrolig vikitg distrikstnæring og for mange mindre distrikstskommuner.

-Landbruket er en grunnleggende pilar i veldig mange lokalsamfunn. Det er det ingen tvil om og det må vi bygge videre på og utnytte.