Styret i Norges Bondelag behandlet saken om revisjon av ulvesona og forvaltning av ulv i gårsdagens styremøte.

Norges Bondelags primære standpunkt er at det ikke skal være ulv i norsk fauna. Den russiske ulvepopulasjonen, som ulven i Skandinavia er en del av, er ikke truet. 

Så lenge Stortingets rovviltforlik av 2004 står fast, er Norges Bondelags sekundære standpunkt at forvaltningen av ulv i Norge skal tilpasses:

  • Livskvalitet og trygghet for befolkningen 
  • Utnyttelse av utmarksbeite som ressurs for produksjon av sau, storfe og tamrein
  • Sikkerhet for dyrevelferd hos beitedyr
  • Beitelandskapet som skaper leveområder for truete arter av planter, sopp og insekter
  • Jakttradisjoner og inntekter til grunneiere og lokalsamfunn som skapes med basis i jaktutleie

Videre heter det i styrets vedtak at Norges Bondelag mener at målet om tre årlige, helnorske ynglinger av ulv fjernes. 

Ved bestandsregistrering skal ulv som oppholder seg på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige regnes inn i den norske bestanden med en faktor på 0,5. 

Ulvesonen beholdes, men reduseres slik at Glomma utgjør vestre grense sørover til Øyern. 

Ulvesonen skal forvaltes på en konsekvent og forutsigbar måte. Det innføres fri jakt gjennom hele året på ulv som oppholder seg utenfor sonen. Det legges til rette for skadeuttak også innenfor ulvesonen. 

Dyreeiere som tvinges til å slutte med beitedyr på utmarksbeite skal kompenseres fullt ut, jf Rendalsdommen. Dette omfatter også de som tidligere har måttet slutte med beitedyr på grunn av rovdyr. 

Grunneiere i sonen som har ulveflokker på sin eiendom gis erstatning for reduserte jaktinntekter som følge av ulvens predasjon av hjortevilt. 

Kontaktperson i Norges Bondelag: Berit Hundåla, Finn Erlend Ødegård