Illustrasjonsfoto: Gartnerhallen. Import må skje på "særskilte vilkår". Dette må innebære at plantematerialet skal være kontrollert og testet for rød marg og andre alvorlige skadegjørere og være produsert hos leverandører som er godkjent av Mattilsynet.

I styrevedtaket heter det at Norges Bondelag er opptatt av å opprettholde en god norsk plantehelse. Samtidig er det svært viktig for Norges Bondelag at frukt- og bærnæringen har gode uviklingsmuligheter og at det stadig arbeides for å møte en økende konkurranse fra import av frukt og bær. Stabil og god tilgang på plantemateriale (planter, plantedeler og trær) av best mulig kvalitet er en viktig forutsetning for å lykkes med dette arbeidet. 

Dette er styrevedtaket i Norges Bondelag:


Jordbær


1. Norges Bondelag er enig med Mattilsynet og resten av næringa om at rød marg ikke skal spres med plantemateriale av jordbær, at jordbærprodusentene skal ha tilgang på friskt plantemateriale med dokumentert plantehelsestatus og at det er viktig med en hensiktsmessig, forutsigbar og enhetlig forvaltning. Dette er målsettinger som gjelder uavhengig av plantematerialets opprinnelsesland.

2. Norske produsenter av jordbær står overfor store utfordringer for å møte økte krav til produksjon og kvalitet. Norges Bondelag understreker at det er behov for bedre og mer stabilt utvalg av plantekvaliteter, bl.a. produksjonsklare planter for å kunne ta i bruk moderne dyrkingsteknikker for å utvide salgssesongen av norske konsumbær.

Kjernefrukt

1.Friskt plantemateriale av god kvalitet er helt avgjørende for norsk frktdyrking. Dyrkerne må ha en høy bevissthet rundt sitt areid for¨å kunne hindre introduksjon og spredning av sjukdommer og skadedyr, og de må sikre at utgangspunktet for sin produksjon er av så god kvalitet som mulig. I tillegg er myndighetens arbeid innenlands og et hensiktsmessig regelverk og grensekontroll viktig.

2. For å møte en stadig mer utfordrende markedssituasjon samtidig med et ønske om økt norsk produksjon, er det behov for rask fornying og også utviding av norske frukttrefelt. Best mulig trekvalitet er en av flere viktige forutsetninger for ay norkse eple- og pæredyrkere skal kunne greie dette.


Konklusjon


1. Den gode phytosanitære tilstanden vi har i norsk frukt- og bærproduksjon er et resultat av det restriktive importregimet vi har. Samtidig ser vi at flere skadegjørere, også karanteneskadegjørere, er etablert og under spredning i Norge. En åpning for import vil kunne svekke norsk plantehelsestatus over tid.

2. Ut fra de spesielle utfordringene norsk jordbærproduksjon står overfor anbefaler Norges Bondelag at Mattilsynets modell 2, beskrevet i "Samfunnsøkonomisk analyse av forvaltningstiltak mot rød marg i jordbær", som åpner for import av plantemateriale, legges til grunn. Import må skje på "særskilte vilkår". Dette må innebære at plantematerialet skal være kontrollert og testet for rød marg og andre alvorlige skadegjørere og være produsert hos leverandører som er godkjent av Mattilsynet.

3. Norges Bondelag mener videre at Mattilsynet må foreta en vurdering av regelverket knyttet til importforbud av plantemateriale av eple- og pære. Vurderingen må ha som utgangspunkt at de norske karantenebestemmelsene endres eller oppheves slik at de ikke er til hinder for import av plantemateriale og produksjonsklare trær av eple og pære til utplanting hos fruktdyrkerne.

Norges Bondelag mener at det fortsatt er viktig å arbeide videre med norsk sortsforedling og utprøving hos Graminor og Bioforsk. Norges Bondelag ser at import vil by på utfordringer for norsk planteproduksjon, men at det også i framtiden bør være rom for, og behov for denne produksjonen. Norsk planteproduksjon må settes i stand til å møte en eventuell konkurranse fra importerte planter.