Bondelaget trapper opp klimaarbeidet

Publisert 11.06.2015
  • Tips en venn om denne siden

Landbruket skal være en del av klimaløsningen, bestemte årsmøtet.

Lars Petter Bartnes

Allerede i dag merker norske bønder konsekvensene av at klimaet endrer seg.  Vekstsesongen blir lengre for hvert år. Det blir også periodene med tørke og mye nedbør.  Også på verdensbasis merkes klimaendringene av både bønder og andre.  Det siste halvåret har vi hørt mye om tørke i Brasil og California, mens andre områder har opplevd flom. Vi har også fått nye utbrudd av sykdommer og skadedyr.

- Klimaendringene er så alvorlige, dramatiske og altomfattende at alle må bidra skal vi greie å løse problemet. Og klimaendringene har allerede kommet så langt at vi er nødt til å ta i bruk alle metoder vi vet om, i alle deler av samfunnet, sa leder Lars Petter Bartnes.

- Det er på tide å finne ut hva politikken på klima i praksis skal bety på jordet og i fjøset. Det kan vi være med å definere. Det er vår framtid det handler om, og vi kan ikke sitte stille og vente på at noen skal bestemme for oss, sa Bartnes.

Styret i Bondelag hadde utarbeidet er forslag til en ny klimaresolusjon som årsmøtet ble bedt om å ta stilling til. Resolusjonen som årsmøtet vedtok inneholder blant annet mål om et fossilfritt landbruk innen 2030, en enhetlig rådgivingstilbud for klimasmart drift og klimatilpasset matproduksjon samt etablering av et investeringsfond med skattefordel. Les resolusjonen her.

Sverige er et foregangsland

Over grensa i øst har bøndene arbeidet målrettet med klima i 20 år allerede. På årsmøtet fortalte Lennart Nilsson fra styret i LRF om dette arbeidet.

Lennart Nilsson- Klimaproblemet vil ikke gå over. Det løser seg ikke selv. Vi påvirker, påvirkes og skal være en del av løsningen på klimaproblem. Vårt utgangspunkt er å få politikerne til å forstå at de skal sette en retning, mens vi bøndene skal finne ut hvordan jobben skal gjøre, sa Nilsson.

Det handler blant annet om klimasertifisering av gårdsbruk, forskning og aktiv rådgivning av bøndene om hvordan de kan gjøre klima- og miljøvennlige valg på sine gårder.

- Studier har vist at denne rådgivningstjenesten både har redusert miljøbelastningen på Østersjøen og spart penger for både bønder og samfunnet ellers. Tiltakene skal være enkle og lønnsomme for bonden, sa Nilsson.

Stort potensial på biogass

Et av områdene hvor det er stort klimapotensial i Norge er biogass.  Gjennom utnyttelse av ressursene på gården kan landbruket spille en viktig rolle her.

- Et realistisk potential for årlig biogassproduksjon i Norge er 2,3 twH. Halvparten av dette potensialet ligger i bruk av husdyrgjødsel. Det er godt mer enn det som trengs for å dekke diseselforbruket i landbruket, sa sjefsforsker Jon Hovland fra Tel-Tek.

I samarbeidet med Høgskolen i Telemark utvikler Tel-Tek i dag en ny type biogassanlegg som kan benyttes på norske gårder.  Han viser til av investeringskostnadene ved slik anlegg må reduseres for at de skal bli lønnsomme for bonden.

- Tradisjonelle plassbygde anlegg koster i dag i overkant av tre millioner kroner.  Da må du ha 185 melkekyr for å få lønnsomhet fra husdyrgjødsel, sa Hovland. 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere