Bondelaget trapper opp klimaarbeidet
Landbruket skal være en del av klimaløsningen, bestemte årsmøtet.
Allerede i dag merker norske bønder konsekvensene av at klimaet endrer seg. Vekstsesongen blir lengre for hvert år. Det blir også periodene med tørke og mye nedbør. Også på verdensbasis merkes klimaendringene av både bønder og andre. Det siste halvåret har vi hørt mye om tørke i Brasil og California, mens andre områder har opplevd flom. Vi har også fått nye utbrudd av sykdommer og skadedyr.
- Klimaendringene er så alvorlige, dramatiske og altomfattende at alle må bidra skal vi greie å løse problemet. Og klimaendringene har allerede kommet så langt at vi er nødt til å ta i bruk alle metoder vi vet om, i alle deler av samfunnet, sa leder Lars Petter Bartnes.
- Det er på tide å finne ut hva politikken på klima i praksis skal bety på jordet og i fjøset. Det kan vi være med å definere. Det er vår framtid det handler om, og vi kan ikke sitte stille og vente på at noen skal bestemme for oss, sa Bartnes.
Styret i Bondelag hadde utarbeidet er forslag til en ny klimaresolusjon som årsmøtet ble bedt om å ta stilling til. Resolusjonen som årsmøtet vedtok inneholder blant annet mål om et fossilfritt landbruk innen 2030, en enhetlig rådgivingstilbud for klimasmart drift og klimatilpasset matproduksjon samt etablering av et investeringsfond med skattefordel. Les resolusjonen her.
Sverige er et foregangsland
Over grensa i øst har bøndene arbeidet målrettet med klima i 20 år allerede. På årsmøtet fortalte Lennart Nilsson fra styret i LRF om dette arbeidet.
- Klimaproblemet vil ikke gå over. Det løser seg ikke selv. Vi påvirker, påvirkes og skal være en del av løsningen på klimaproblem. Vårt utgangspunkt er å få politikerne til å forstå at de skal sette en retning, mens vi bøndene skal finne ut hvordan jobben skal gjøre, sa Nilsson.
Det handler blant annet om klimasertifisering av gårdsbruk, forskning og aktiv rådgivning av bøndene om hvordan de kan gjøre klima- og miljøvennlige valg på sine gårder.
- Studier har vist at denne rådgivningstjenesten både har redusert miljøbelastningen på Østersjøen og spart penger for både bønder og samfunnet ellers. Tiltakene skal være enkle og lønnsomme for bonden, sa Nilsson.
Stort potensial på biogass
Et av områdene hvor det er stort klimapotensial i Norge er biogass. Gjennom utnyttelse av ressursene på gården kan landbruket spille en viktig rolle her.
- Et realistisk potential for årlig biogassproduksjon i Norge er 2,3 twH. Halvparten av dette potensialet ligger i bruk av husdyrgjødsel. Det er godt mer enn det som trengs for å dekke diseselforbruket i landbruket, sa sjefsforsker Jon Hovland fra Tel-Tek.
I samarbeidet med Høgskolen i Telemark utvikler Tel-Tek i dag en ny type biogassanlegg som kan benyttes på norske gårder. Han viser til av investeringskostnadene ved slik anlegg må reduseres for at de skal bli lønnsomme for bonden.
- Tradisjonelle plassbygde anlegg koster i dag i overkant av tre millioner kroner. Da må du ha 185 melkekyr for å få lønnsomhet fra husdyrgjødsel, sa Hovland.