Det er dyrtid for bonden. Kostnadene stiger, og det er særlig prisene på importerte varer og råvarer som stiger mest. Bonden kan ikke uten videre øke prisen på sine varer, derfor har tiltak som kan redusere bondens kostnader øverste prioritet i Bondelaget nå. Dette har vi fått til så langt i år:

Bondelaget er utålmodige på bondens vegne, og rask utbetaling er viktig. Disse løsningene er effektive og målretta. Tilleggsforhandlinger ville ikke gitt samme mulighet for tidlig utbetaling, derfor ønsker ikke Bondelaget det nå.

Dette er grepene våre framover:

  • Nå ber vi om løsninger som kan avhjelpe de som har møtt kostnadsveksten fra desember og de som ennå ikke har kjøpt gjødsel. Gjødselprisene har steget med 60 – 100%, og vi er redd for at det kan føre til lavere matproduksjon
  • Forberede kravet med kostnadsdekning for alle kostnader (kraftfôr, plast mv, i tillegg til strøm og gjødsel), og som vanlig i jordbruksoppgjøret, tar vi for gitt at kostnader kompenseres. Det er helt nødvendig før vi kan snakke om inntektsutvikling på linje med andre grupper og å starte å tette inntektsgapet.
  • Jobbe med andre tiltak for å få gjennomført inntektsvekst.

Resten tas i jordbruksoppgjøret, der vi tar for gitt at kostnader kompenseres, før vi kan snakke om inntektsutvikling på linje med andre grupper og å starte å tette inntektsgapet.

Under kan du lese mer om de ulike grepene.
 

Egen strømpakke for landbruket

Ordningen er i tråd med vårt krav om strømkompensasjon, og vil lette noe av trykket for mange bønder. Ordningen er målretta, og det er viktig at den utbetales allerede fra februar. Dette ville vi ikke fått til gjennom rammene for tilleggsforhandlinger.


Tidlig utbetaling av kostnadskompensasjon

  • Kompensasjonen for de ekstraordinære kostnadene i 2021 og 2022 skal utbetales i år.
  • Nå jobber vi politisk for å sikre at dette slås fast i statens tilbud i jordbruksforhandlingene.  

Jordbruksoppgjøret setter en prognose for prisutviklingen kommende år. Avvik fra denne prognosen kompenseres normalt sett i jordbruksoppgjøret i mai hvert år, og utbetales i februar året etter. Altså nå i februar kommer etterregning for kostnadene i 2020.  

Siden kostnadene har steget så voldsomt, har vi ikke tid til å vente til februar 2023 med å få kostnadskompensasjon. Derfor hadde vi tilleggsforhandlinger høsten 2021, som tok for seg økning på gjødsel og byggematerialer. Dette betales ut 754 mill kr nå i februar etter denne fordelingen. 

Tilgang på gjødsel for å unngå fall i matproduksjonen

Alle kostnader stiger, men prisene på gjødsel har steget så mye at det kan sette omfanget av matproduksjon i fare. Vi står overfor våronna med ekstraordinær høy pris på gjødsel grunnet energiprisene internasjonalt. Prisen har steget med mellom 60 og 100 prosent.

  • Derfor har Bondelaget invitert Bonde- og Småbrukarlaget med på å finne målretta tiltak som kan hjelpe på gjødselprisen til de som ennå ikke har kjøpt gjødsel, eller kjøpte til veldig høy pris i desember. Dette gjør vi for å unngå redusert matproduksjon, det er helt nødvendig slik at gjødselbruken ikke blir mindre enten det handler om korn eller gras.
  • Gjødsel var også tema i tilleggsforhandlingene i høst, og utbetalingene som kommer nå i februar er regnet på kostnadsvekst fram til september. De som allerede har gått til innkjøp av gjødsel vil få en kompensasjon for økte kostnader gjennom utbetalingen som kommer i februar i år.

Resten tas i jordbruksoppgjøret, der vi tar for gitt at kostnader kompenseres, før vi kan snakke om inntektsutvikling på linje med andre grupper og å starte å tette inntektsgapet.

Ekstraordinære kostnadsøkninger for 2021 – 2022 skal utbetales i 2022/juni-juli 2022, mens resten utbetales på vanlig vis i februar 2023.

Ønsker ikke tilleggsforhandlinger nå

Bondelaget jobber for å få mest mulig målretta ordninger og tidlig utbetaling til bonden. Sammen med jordbruksoppgjøret til våren, er ordningene vi har fått til, gode og treffsikre. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt initiativ til å starte nye tilleggsforhandlinger. Bondelaget mener at det ikke er tjenlig nå, av flere grunner:

  • Vi hadde ikke fått til en avtale på strøm utenfor avtaleverket ved tilleggsforhandlinger. Det er en ikke ubetydelig gevinst.
  • Tilleggsforhandlinger vil ikke gi noen tidligere utbetaling enn den ekstrautbetalingen av produksjonstilskudd som landbruksminister Borch allerede har lovet i 2022.
  • Vi vil ikke uten videre kunne øke prisene etter en runde med tilleggsforhandlinger.
  • Tilleggsforhandlinger vil ikke gi noen annen gevinst knyttet til kostnadsdekning enn hva ordinære forhandlinger vil gi. Ordinært ligger statens tilbud ikke under full kostnadsdekning, jordbruksoppgjørene er bygget opp slik at kostnader dekkes før forhandlingene om inntektsvekst. Vi mener et kontinuerlig trykk og dialog mot regjeringa om de konkrete utfordringene jordbruket står overfor før en ny vekstsesong, gir bonden et bedre resultat enn å åpne formelle tilleggsforhandlinger nå.
  • Det er ikke slik at bøndene går glipp av sjansen til å få kompensert økte kostnader fordi vi ikke krever tilleggsforhandlinger.