Bondelaget svarer om flytting av kvoteåret for melk

Publisert 04.02.2014
  • Tips en venn om denne siden

Det har kommet en rekke spørsmål angående tilbakeflytting av kvoteåret 2014 til kalenderåret. Denne artikkelen vil gi svar på de viktigste spørsmålene.

Det har kommet en rekke spørsmål angående tilbakeflytting av kvoteåret 2014 til kalenderåret. Kvoteår og kalenderår vil dermed fra og med 2014 være samme tidsperiode i motsetning til foregående kvoteår som har gått fra 1. mars til 28. februar påfølgende år.  Vi vil nedenfor svare på spørsmål vi har fått om denne endringen.

I jordbruksavtalen 2013 blei SLF bedt om å utrede muligheten for å flytte kvoteåret tilbake til kalenderåret. SLF anbefalte i sin rapport å flytte kvoteåret tilbake til kalenderåret og begrunner dette med at det vil være enklere å forvalte. I tillegg vil det bli enklere for produsentene med hensyn til for eksempel regnskap og eiendomsoverdragelse.

Staten kalte inn Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine og Q-meierienes  produsentlag til møte 31. januar om flytting av starttidspunktet for kvoteåret for melk. Faglaga støttet tilbakeflyttingen til kalenderåret forutsatt at Tine klarer å håndtere produksjonsutfordringene i november og desember og forsyne markedet med de mjølkeprodukter markedet etterspør.

Overgangsordning

Den store utfordringen er alltid overgangsåret, og å gjøre dette så rettferdig som mulig både for de som har holdt seg innenfor kvoten og de som har produsert ut over kvoten. En modell som var foreslått, var å regne 10/12 kvote for perioden 1. mars 2014 til 31. desember 2014. Dette ville vært den enkleste overgangsordninga, men fordrer at melkeprodusentene leverer tilnærmet like mengder melk hver måned, noe som ikke er tilfelle. Denne ordninga vil falle spesielt ugunstig ut for de produsentene som leverer lite melk i januar og februar. Avtalepartene var derfor enig om at denne modellen ville gi uheldige utslag, og så bort i fra denne.

En annen modell var å gi full disponibel kvote i 10 måneder (1. mars til 31. desember). Dette vil trolig medføre mer melk enn det markedet etterspør, og store kostnader til markedsregulering. Dette vil igjen belastes melkeprodusentene gjennom økt omsetningsavgift. Avtalepartene var enig om at også denne modellen ville være uheldig, og så bort i fra denne.

En tredje modell var å flytte året tilbake til kalenderåret allerede i 2014. Dette vil medføre at månedene januar og februar 2014 vil telle på disponibel kvote både for kvoteåret 2013/2014 (1. mars 2013 til 28. februar 2014) og kvoteåret 2014 (1. januar 2014 til 31. desember 2014). Det var denne modellen som blei valgt. For en melkeprodusent med 100.000 liter i disponibel kvote og som ikke har foretatt kjøp/leie eller salg av kvote, vil kvoten både for kvoteåret 2013/2014 (1. mars 2013 til 28. februar 2014) og kvoteåret 2014 (1. januar 2014 til 31. desember 2014) være 100.000 liter. Endringen vil altså ikke få konsekvenser for melkeprodusenter som ikke produserer mer enn den disponible kvoten.

Redusert overproduksjonsavgift i 2014

Utfordringen med denne modellen er at for produsenter som blir ilagt overproduksjonsavgift i begge kvoteårene, så blir grunnlaget i janunar/februar  regnet med to ganger.  Partene valgte derfor å redusere overproduksjonsavgift for kvoteåret 2014 med 2/12. Dette skal kompensere for de to månedene (2/12) det er overlapp mellom kvoteårene i overgangsåret 2014, og det vil være mulig for produsentene å tilpasse produksjonen for dette kvoteåret. De fleste melkeprodusenter vil med dette komme nøytralt ut av omleggingen og effekten på omsetningsavgiften er nøytral. Et bortfall av overproduksjonsavgiften slik Staten foreslo, ville gitt en økning i omsetningsavgiften for alle på ca 3 øre pr liter.

I tillegg blei avtalepartene enige om at de om lag 350 produsentene som har solgt eller leid ut deler av kvota si for kvoteåret 2014, kan produsere hele sin disponible kvote i perioden 1. mars til 31. desember 2014. Dette fordi disse kan ha en høy produksjon i månedene januar og februar, som ville kunne medføre at kvota blei raskere oppfylt enn forventet ved salgs- eller utleietidspunktet.

Unntaket gjelder også produsenter som i kvoteåret 2013/2014 har leid inn kvote, men som ikke har forlenget leieavtalen for kvoteåret 2014. Det vil si at unntaket gjelder alle produsenter med lavere disponibel kvote i kvoteåret 2014 enn kvoteåret 2013/2014, men betinger at man har kvote for kvoteåret 2014.

Som en følge av at kvoteåret er flyttet to måneder, vil alle frister for salg, leie og kjøp bli to måneder tidligere enn forrige omsetningsrunde.

Kontaktpersoner: Nils T. Bjørke tlf 901 50 624 og Mina Mjærum Johansen tlf 917 75 831

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere