Bondelaget støtter oppmykning av delingsforbudet

Av Martin Jacob Kristoffersen,
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag støtter intensjonen og hovedpunktene i forslaget til endring av jordlovens delingsbestemmelse, men advarer samtidig mot en rekke mulige negative konsekvenser.

Foto: Frida Meyer

Den 24. januar la regjeringen frem et forslag om å myke opp jordlovens § 12 og blant annet åpne for at selger skal kunne holde tilbake større areal enn i dag, når landbrukseiendom selges som tileggsjord til andre gårdsbruk.

Styret i Norges Bondelag støtter forslaget med en del presiseringer. Hensikten med presiseringene er knyttet til behovet for å:

  • Bevare driftsarealer og utmarksressurser for fremtidig næring og matproduksjon.
  • Forebygge konflikter mellom aktiv jordbruksdrift og bolig-/fritidsformål
  • Styrke jordvernet slik at endringene ikke åpner for økt avgang av dyrket jord

Styrker og ulemper med dagens lovverk
Styrken til dagens lovverk er at det beskytter landbruksressursene mot omdisponering til andre formål. Ulempen er at regelverket oppleves så stramt at delingssamtykke heller ikke gis i situasjoner hvor deling ville fremstå som naturlig og logisk. Det gjelder spesielt såkalt «tilleggsjord». Når bonden trenger tilleggsjord, står han overfor to hovedutfordringer. Den viktigste er at der er vanskelig å få tak i tilleggsjord i det hele tatt, fordi det knapt finnes slike arealer til salgs.

I forlengelsen av dette oppstår det neste problemet, nemlig at den jorda som det er mulig å få tak i ligger så langt unna gården. Det medfører behov for å transportere traktor og redskap over lange avstander etter offentlig vei.

- Bønder som har behov for større jordbruksarealer leier gjerne jord hos naboene, men får svært ofte ikke kjøpt den. I dag leier en bonde i gjennomsnitt over 40 prosent av arealet. Noe av bakgrunnen for dette kan være at eieren bare kan holde tilbake tunet hvis øvrige arealer selges som tilleggsjord. En åpning for at selger kan holde tilbake noe mer areal vil forhåpentligvis bidra til økt omsetning av tilleggsjord, sier advokat Erlend Stabell Daling i Norges Bondelag.

Vil bevare arealressursene
Norges Bondelag mener videre at tilleggsjord i størst mulig grad bør ligge i nærheten av eksisterende egen eiendom. Lange avstander gir økte driftskostnader og derved lavere fortjenestemargin. Samtidig ser vi at lange driftsavstander med tunge landbruksredskaper gir økte trafikale ulemper og miljøbelastninger.

- Vi er opptatt av at jordloven bidrar til å sikre at mest mulig av arealressursene er tilgjengelige for aktivt landbruk og annen arealbasert næringsutvikling. Dersom eieren ikke har intensjoner om drive gården, er det mest fordelaktig for landbruket at mest mulig blir solgt, sier Daling.

Norges Bondelag foreslår at eiendommen som er igjen etter fradeling av tilleggsjord, ikke blir større enn 50 dekar og ikke har mer enn 5 dekar jordbruksareal.

Norges Bondelag foreslår også at eventuell allmenningsrett og andre rettigheter knyttet til jordbruket skal følge tilleggsjorda som blir solgt, og ikke bli igjen i resteiendommen.

Bondelaget vil forebygge nabokonflikter
I lovforslaget åpnes det i tillegg for økt boligbygging i områder der det er vanskelig å opprettholde folketallet. Tanken bak dette forslaget er at attraktive boligtomter vil gjøre det mer interessant å bosette seg i slike områder. Blant annet legges det til rette for fradeling av såkalte «livsstilseiendommer», altså boligtomter som lar den nye eieren nyte større arealer og muligheter til hobbylandbruk.

Norges Bondelag mener det er positivt at det legges til rette for økt bosetting i utkantkommuner, men er samtidig opptatt av å forebygge konflikter som ofte følger i kjølvannet av flere bolig- og fritidseiendommer i landbruksområder. Slike konflikter er ofte knyttet til støv, støy og lukt fra blant annet store fjøs, nattarbeid, beitedyr og maskinbruk.

- Vi ser at innflyttere til aktive landbruksområder ofte ikke er forberedt på moderne husdyr- og jordbruksproduksjon som det vi har i dag. Bonden på sin side opplever at de nye naboene i en del tilfeller blir et hinder for den effektivisering og rasjonalisering som samfunnet ønsker, siden kommunehelsetjenesteloven og naboloven påberopes for å hindre for eksempel bygging av større driftsbygninger. I noen tilfeller har protester ført til nedleggelse av gårdsdriften i stedet for utvidelse, sier Daling.

På denne bakgrunn ber Norges Bondelag om at det lovfestes en minsteavstand på minst 200 meter mellom nye boligtomter og driftsbygningene på gården.


Styret i Norges Bondelag godtar regjeringens forslag om å myke opp delingsforbudet, men har flere merknader.

Store interessekonflikter
Norges Bondelag mener også at man må trå varsomt i tilfeller der deler av utmarksarealet selges, mens resten forblir på selgerens hender som en mindre enhet. Både fylkeskontorene og advokatene i Bondelagets Servicekontor får allerede i dag mange henvendelser fra bønder som har til dels store utfordringer knyttet til interessekonflikter mellom fritidsbruk i utmark på den ene side, og næringsdrift på den annen.

Et eksempel på dette er at bønder som trenger å utnytte beiteressursen på seteren eller i utmark, ofte møter protester fra hytteeiere og andre fritidsbrukere som mener at seter og utmark bør forbeholdes fritidsbrukerne, eller i alle fall tilpasses deres ønsker og behov. Et annet eksempel er uenighet om bruk av driftsveg i utmark. Bonden vil benytte driftsvegen, som han ofte har bygget selv, til transport av fôr, dyr, tømmer, forsyninger, etc., mens hytteeiere ønsker å reservere vegen for transport til og fra sine hytter og å legge skiløyper på vegen om vinteren.

Økt oppstykking av utmark vil trolig forsterke slike utfordringer. I tillegg vil man oppleve andre typer konflikter, særlig der det er uavklarte rettsforhold. Slike konflikter vil være knyttet til hytteutbygging, jakt, fiske, seterbruk og utnyttelse av for eksempel allmenningsrett.

Bondelaget mener derfor at fradeling av tilleggsareal bør være betinget av at man først har avklart alle rettighetsspørsmål som berører resteiendommen og tilleggsarealet, for eksempel veirett, beiterett, jakt, fiske og vannressurser.

Vil ha større beskyttelse av jordbruksareal
Økt adgang til fradeling av store boligtomter, vil også gi økt avgang av dyrket jord. På slike tomter vil det nødvendigvis bli oppført hus for eieren, men erfaringen viser at også det øvrige jordbruksarealet over tid blir omdisponert og bebygget med hus. På denne måten blir jordbruksarealet varig omdisponert til andre formål, samtidig som man har lagt til rette for økt konfliktnivå mellom boligeierne og det aktive landbruket i grenda.

Norges Bondelag foreslår på denne bakgrunn at fradelte tomter ikke må omfatte dyrket jord. Videre bør jordbruksareal få en sterkere beskyttelse enn i dag, både i sentrale områder og i områder med bosettingsutfordringer. Det foreslås derfor at dyrket og dyrkbar jord bør få en beskyttelse på nivå med statlige eller regionale planbestemmelser, slik at endring ved reguleringsplan forutsetter samtykke fra departementet eller fylkestinget.

Styret i Norges Bondelag sitt vedtak:

  1. For å styrke ressursgrunnlaget på bruk i aktiv drift, støtter Norges Bondelag de foreslåtte endringene i jordloven § 12, med følgende forbehold:
  • Norges Bondelag mener fradeling av tilleggsareal bør være betinget av at man først har avklart alle rettighetsspørsmål som berører resteiendommen og tilleggsarealet. Eksempler på slike spørsmål er vegrett, beiterett, jakt, fiske og vannressurser.
  • Norges Bondelag mener at resteiendom som etter fradeling av tilleggsareal ikke lenger skal drives som et selvstendig bruk, ikke kan ha mer enn maksimalt 5 dekar jordbruksareal og maksimalt 50 dekar totalt. Dersom det av drifts- eller arronderingsmessige årsaker vil være vanskelig eller uhensiktsmessig for kjøper av tilleggsjorden å nytte hele det overskytende jordbruksarealet, kan resteiendommen beholde inntil 10 dekar jordbruksareal.
  • Norges Bondelag mener det bør fremgå av loven, at kjøp av tilleggsjord som ville gi «driftsmessig lite heldige løsninger», må avslås.
  • Norges Bondelag mener at resteiendom som etter fradeling av tilleggsareal ikke lenger har ressurser til å drives som et selvstendig bruk, ikke skal ha allmenningsrett, servitutt på annen eiendom, andel i realsameie eller fellesseter, eller andre begrensede rettigheter over fremmed grunn. Allmenningsretten bør følge tilleggsarealet og øvrige ressursene bør enten følge tilleggsarealet eller tilbys øvrige rettighetshavere for kjøp.
  • Norges Bondelag mener at resteiendom som etter fradeling av tilleggsareal ikke lenger har ressurser til å drives som et selvstendig bruk, ikke skal kunne beholde seter eller andre parseller som ligger adskilt fra resteiendommen (tunteigen). Slike parseller må tilbys for salg som tilleggsjord.
  1. For å styrke bosettingen i områder med bosettingsutfordringer, kan Norges Bondelag akseptere de foreslåtte endringene i jordloven § 12, med følgende forbehold:
  • Norges Bondelag ber om at det lovfestes en minsteavstand på 200 meter mellom nye boligtomter og gårdstun eller driftsbygning på landbrukseiendom. Dette gjelder ikke ved fradeling av eksisterende tun. Hensikten med minsteavstanden er å forebygge og begrense nabokonflikter.
  • Norges Bondelag ber om at det lovfestes at tomt fradelt etter denne bestemmelsen, ikke må omfatte innmark.
  1. Norges Bondelag ber om at dyrket og dyrkbar jord får en beskyttelse på nivå med statlige eller regionale planbestemmelser, slik at endring ved reguleringsplan krever samtykke fra departementet eller fylkestinget.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere