Bondelaget støtter innskrenkninger i odelsretten

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Regjeringen ønsker at bare nærmeste familie skal ha odelsrett til norske gårder. Bondelaget mener dette kan være bra for landbruket, men det er med forbehold om at endringene ikke er i strid med Grunnloven.

Bondelagsstyret. Foto: Martin Jakob Kristoffersen.

Styret i Norges Bondelag vedtok i forrige uke å gi sin støtte til forslaget fra Landbruks- matdepartementet om endringer i odelsloven. Styret krever likevel en grundigere utredning og begrunnelse for hvorfor dette ikke strider med grunnlovsvernet av odelsretten.

Forslaget fra Landbruksdepartementet innebærer at bare barn av tidligere eiere, samt barn og barnebarn av nåværende eier skal ha odelsrett til en landbrukseiendom. Hovedforskjellen fra dagens regelverk er at barnebarna til tidligere eiere vil tape odelsretten når gården skifter eier.

Tilknytning til gården er avgjørende

Bakgrunnen for at Norges Bondelag støtter den foreslåtte endringen er i første rekke behovet for aktiv drift på en større andel av landbruksarealene.

Det kan skje enten ved at eiendommen selges til noen som ønsker å starte selvstendig landbruksproduksjon eller ved at den selges som tilleggsjord til bruk i aktiv drift. En bedre utnyttelse av landbruksarealene er viktig for å kunne øke den norske matproduksjonen.

- I tilfeller hvor gården ønskes solgt utenfor odelskretsen, er det viktig at kjøpere som ønsker å drive aktiv jordbruksproduksjon prioriteres. Fra tid til annen er det et problem at fjerne slektninger bruker odelsretten for å benytte landbrukseiendommen til andre formål. Årsaken til at odelsløser vil overta uten et ønske om å drive landbruk kan være rent nostalgiske hensyn som at eiendommen bør holdes i slekten selv om den ikke drives, men det er mer vanlig at den løses for å nyttes som feriested eller for å sikre arealet til utbyggingsformål, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge.

Generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

I dag er det som regel bare eierens barn som vokser opp på gården.

-Vi mener en nær tilknytning til eiendommen gir et bedre grunnlag for å ta et valg knyttet til eierskap og drift av landbrukseiendom. Personer som har vokst opp på en landbrukseiendom i aktiv drift, og velger å overta bruket, har ofte høy motivasjon for å bo der og drive gården videre, sier Skorge.

Krever bedre utredning av grunnlovsvernet

Odelsretten er forankret i Grunnlovens § 107, men har i alle fall siden 1000-tallet gitt norske bondefamilier rettslig vern mot oppkjøp. En forutsetning for å endre odelsloven, er at endringen er til samfunnet og landbrukets beste.

Dette handlingsrommet har politikerne benyttet seg av ved flere anledninger. Ifølge Justisdepartementets lovavdeling vil ikke de foreslåtte innskrenkningene bryte med Grunnloven. Norges Bondelag er ikke like overbevist. 

-Disse endringene er på grensa av det som omfattes av grunnlovsvernet og vi har derfor innhentet en utredning om dette spørsmålet, fra professor Thor Falkanger. Konklusjonen til Norges Bondelag støtter seg på hans vurdering, nemlig at forslaget må begrunnes bedre og at forholdet til grunnlovsvernet må undersøkes nøyere, før vi kan gi en uforbeholden støtte til forslaget, sier generalsekretæren.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere