– Må ha rammer som bygger matproduksjon og beredskap

Leder Bjørn Gimming hadde et tydelig budskap: - Skal vi øke norsk matproduksjon og styrke beredskapen, må politikken trekke i samme retning som målene om sjølforsyning, klima og levende bygder.

Avgift på mineralgjødsel – en avgift på matproduksjon

I alle de tre høringene advarte Gimming mot regjeringens forslag om å innføre en avgift på mineralgjødsel fra 2027.

– Dette er i realiteten en avgift på norsk matproduksjon. Den vil gjøre gjødsla dyrere, avlingene lavere og maten dyrere for folk flest, sa Gimming.

Han understreket at produksjoner som korn, potet, frukt og grønt – de vi må øke for å nå målet om 50 prosent sjølforsyning – vil bli hardest rammet.

– Det fremstår selvmotsigende å legge hinder i veien for disse produksjonene nå. Landbruket har allerede en klimaavtale med staten, og tilliten til avtalen bygger på løftet om ingen nye avgifter på matproduksjon, sa han.

Ifølge Bondelaget vil forslaget gi lavere norsk matproduksjon uten å øke statens inntekter.

– Om staten skal kompensere bøndene, slik finansministeren har antydet, skaper avgiften bare mer byråkrati og mindre mat, sa Gimming i finanskomiteen.

Beredskap og verdikjede i hele landet

I høringen for næringskomiteen tok Bondelaget til orde for å reversere kuttet i beredskapstilskuddet for Nord-Norge, som ble opprettet for å sikre drift i meierier og slakterier i Troms og Finnmark.

– Slakterier og meierier i Nord-Norge er avgjørende for bosetting, matproduksjon og beredskap. Regjeringens forslag om å kutte hele tilskuddet undergraver dette, og står i kontrast til totalberedskapsmeldinga, sa Gimming.

Han ba Stortinget også beholde og styrke Dagligvaretilsynet:

– En velfungerende verdikjede for mat er helt avgjørende. Å flytte oppgavene til Konkurransetilsynet vil svekke arbeidet med å skape mer rettferdige rammer i dagligvaremarkedet.

LES VÅRT HØRINGSINNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN HER

Tollvern og økonomiske rammevilkår

Tollvernet ble også løftet fram tema i både finanskomiteen og i næringskomiteen:

– Tollvernet er selve bærebjelken i norsk matberedskap. Økende geopolitisk uro gjør det enda viktigere å sikre norsk produksjon. Norge bør bruke retten vi har gjennom WTO til å gå over fra kronetoll til prosenttoll på flere sentrale produkter, som eple, løk og storfekjøtt, sa Gimming i finanskomiteen.

Han pekte også på behovet for å styrke bøndenes økonomiske rammevilkår, blant annet gjennom justering av skatteordninger.

– Jordbrukskonto er et godt tiltak for å håndtere svingninger i inntekt, men grensen for inntektsføring må ned til 60 prosent dersom ordningen skal fungere etter hensikten. Vi ber også om at jordbruksfradraget prisjusteres, slik det ble gjort i fjor, sa Gimming.

LES VÅRT HØRINGSINNSPILL TIL FINANSKOMITEEN HER

Rovdyrtiltak må sikres – ikke kuttes

I høringen i energi- og miljøkomiteen reagerte Bondelaget sterkt på regjeringens forslag om å kutte 20 millioner kroner i tilskuddet til forebyggende og konfliktdempende rovvilt­tiltak.

– Uten disse ordningene klarer vi ikke å opprettholde det todelte målet i rovdyrpolitikken – at vi skal ha både rovdyr og beitenæring i utmark. Disse tiltakene handler om å redusere belastningen for både folk og dyr i utsatte områder. Det bør være ukontroversielt, sa Gimming.

Han viste til at midlene blant annet går til rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking og bruk av kadaverhund, og ba komiteen om å øke bevilgningen til 80 millioner kroner for å dekke de reelle kostnadene i beiteområdene.

Klima, flom og trygg matproduksjon

Gimming understreket også betydningen av forebyggende flomsikring og en forutsigbar klimapolitikk:

– Flom og skred tar matjord, næringsstoffer og verdifull infrastruktur. «Hans» og andre ekstremvær har vist hvor sårbare vi er – og hvor viktig det er å forebygge, ikke bare reparere, sa han.

– Landbruket er ei klimautsatt næring. Vi støtter regjeringens økte satsing på klimatiltak, men tiltakene må være praktisk gjennomførbare, agronomisk forsvarlige og økonomisk bærekraftige for bonden. Skal vi lykkes, må virkemidlene utvikles i tett samarbeid med næringa, la han til.

LES VÅRT HØRINGSINNSPILL TIL ENERGI- OG MILJØKOMITEEN HER

Politikken må bygge opp, ikke rive ned

Bondelagets leder har i alle høringene i Stortinget denne uka vært tydelig på at vi trenger et  statsbudsjettet for 2026 som støtter opp under norsk selvforsyning, matberedskap og klimaomstilling.

– Bøndene står klare til å levere på samfunnsoppdraget vårt – trygg mat i hele landet. Da må politikken bygge opp under arbeidet, ikke rive ned de strukturene som gjør det mulig, sa Gimming.