Arbeiderpartiets næringspolitiske fraksjon, (f.v.) Thomas Strandberg, Siri Holland, Lise Kristoffersen, Else May Botten, Tor Bremer, Arne L. Haugen og leder av Stortingets næringspolitiske komite, Terje Aasland, sammen med Norges Bondelag.

Torsdag møtte Norges Bondelag Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti for å snakke om norsk landbruk.

Regjeringen har som mål at matproduksjonen skal holde tritt med veksten i folketallet. Fra 1990 har folketallet økt med 8,5 prosent, altså 750.000, mens matproduksjonen har økt med 1,5 prosent.

Importvarer redder oss
- Det økte matbehovet er i stedet dekket opp med import. Det må større politisk vilje og handlekraft til å satse på landbruk, konstaterte Nils T. Bjørke.

Fra 1995 til 2011 har importen på mat fra EU økt fra 8,5 milliarder til 27,1 milliarder. I dag importerer vi rundt halvparten av maten vi spiser, mens 68 prosent av Norges samlede import av matvarer kommer nå fra EU. Vi importerer syv ganger mer enn vi eksporterer av jordbruksvarer.

- Spor av heste- og eselkjøtt i storfeprodukter i Europa tydeliggjør fordelene med kortreist mat. Når kjøttet går gjennom veldig mange ledd i flere land før de ender opp som ferdig produkt, åpner dette for flere muligheter for dem som vil utnytte forbrukerne, sa Bjørke.

Leder av Norges Bondelag, Nils T. Bjørke (t.h.) forklarer Senterpartiets næringspolitiske fraksjon at landbruket havner i en investeringsskvis mellom oljenæringen og byggenæringen.

- På vei inn i et todelt næringsliv
Norsk matproduksjon sysselsetter i dag rundt  90.000 mennesker spredt over hele landet, både på gårder og i næringsmiddelindustrien. Hver 10. bedrift i Norge er en landbruksbedrift.

- I dag er vi i stor grad på vei mot et todelt næringsliv, noe finansminister Per Kleppe advarte om allerede på 70-tallet, sa Bjørke, og pekte på at av investeringer i industrien på 226 milliarder kroner i 2012 gikk over 80 prosent til oljerelatert industri.

- I tillegg kommer en betydelig kanalisering av kapital til bo- og eiendomssektoren. I denne klemma mellom oljeboomen og boligbobla har den landbaserte verdiskapningen havnet nå, sa han.

Siden 2005 er over 7500 gårdsbruk lagt ned. I dag er kun tre prosent av Norges areal dyrket mark, og det fins ikke store muligheter for å dyrke opp nytt. Dannelsen av få centimeter matjord tar flere hundre, opp til 1000 år.

Investeringslyst inn i landbruket
Ifølge tall fra Budsjettnemda som er landbrukets parallell til Teknisk Beregningsutvalg, har en vanlig norsk storfe- og melkebonde med 22 kyr en inntekt pr årsverk som er ca 150.000 kroner lavere enn gjennomsnittsinntekten i Norge. I tillegg skal dette dekke forretning av egenkapital.

Norges Bondelag er klar på at norske bønder må få et økonomisk resultat som skaper optimisme og begeistring.  Det må gjøres mer mer attraktivt å investere i norsk landbruk.